KongSverre



Sverre Thorstensen har traktert synther i band som Snuten, Folk & Røvere og Penthouse Playboys. Under artistnavnet KongSverre blander han et klassisk synth-pop-lydbilde med norsk lyrikk.

På sine egne sider www.kongsverre.net oppsummeres karrieren på følgende måte:

Barndom
Kong Sverre aka Sverre Thorstensen begynte sitt virke som sangskaper for alvor i 15-års alderen, da han gikk til anskaffelse av en synth og sequencer for surt oppsparte penger som orgelinstruktør for husmødre i regi av "Duo Musikk og Foto" på Sørumsand. Inntil da var det det utskjelte instrumentet stueorgel som hadde vært hans instrument, i tillegg til en streng opplæring i kornettspill og teori fra korpsbevegelsen. Allerede som 6-åring hadde han hørt Human Leagues "Don`t you want me Baby" på en fotballkassett som det lokale fotballaget hadde gitt ut for å bl.a finansiere Sverres beskjedne fotballkarriere som meget habil målvakt. Kassetten hadde reklamespotter mellom låtene innlest av Bjørge Lillelien for Mazda på Skedsmokorset og lignende. Vi kan trolig takke Svein Haagenrud (tidligere aktiv spiller og generalsekretær i Norges fotballforbund) for at Sverre fikk konsentrert seg om musikken: den knapt jevngode Svein Inge, Haagenruds sønn med kallenavnet "Pille", tok over juniorlaget og senere A-laget, og Sverre ble sittende hjemme og legge til synthstrykere på låter fra Michael Jacksons "Bad" og snekre norske tekster.

Snart ordentlig musiker
I en periode som kapellmester for Sandvika rockteater fikk han på merkelig vis tak i et klenodium av en analog synth, Roland Jupiter 4 fra 1979, senere omtalt som Jupitærn. Denne var trolig vanskelig omsettelig tjuvgods fra en Torbjørn i et småkriminelt miljø i Sande i Vestfold, som en venn av Sverre byttet til seg for en Märklin togbane i 1990. Jupitærn utgjorde telefonbordet til den lille kronprinsen i et par år på den tiden da bankene produserte små pipetone-generatorer for at de som hadde dreieskivetelefon skulle kunne nytte seg av kontofon-tilbudet. Denne synthen ble senere et nøkkelinstrument for Der Mensch, forløperen til Kong Sverre. Der Mensch var maskert og spilte harde instrumentale synthversjoner av norskspråklige hits fra åttitallet, og ble oppdaget av Ulf Nygaard (folk og røvere) i år 2000. Der Mensch hadde flere konsertserier på selve symbolet på Grünerløkkas forfall, Fru Hagen, til kafégjengernes store undring.

Debut
Men Sverre ville mer, og i 2003 fikk han bruke mørkerommet til en fotografkompis som studio. Han ville nå gjøre noe mer enn å lage pangstart på fester med spesialkomponerte bursdagssanger, han ville bidra til å bringe popmusikkhistorien videre. Rommet lå i en kjeller på Adamstuen, fullstendig uten dagslys og med svært begrensede ventilasjonsmuligheter. Slik ble debutalbummet «NATUR» (november 2004) til, et ektefødt barn av daglig meditasjon og fotokjemikalier, sterkt inspirert av Human Leagues lydbilde i 1980. Kort sagt et album som han selv ville ha likt å høre. Anmelderne var fra seg av forvirring, og livredde for å la seg rive med av dette synthalbummet med tekster på norsk, tysk og engelsk. For synthelskere derimot har denne en slags kultstatus. Klubblåta "Gater med sne i" fikk høy rotasjon på petres "urørt"-sendinger, og DJ Abstract spilte Kong Sverre som trolig det eneste norskspråklige han noen gang har spilt. Hvis noen låt fra Kong Sverre skal i historiebøkene er det nok "Synge mens vi slår" fra "Natur", som led et sviende nederlag for den Espen Lind-komponerte "Venn" på Norsktoppen i februar 2005. Rått parti, man ville jo vært slem om man ikke stemte fram "Venn".

Bransjeprat
Den nykronede forsto fort at platebransjen gikk mot dårlige tider, og en distribusjonsavtale var utenfor rekkevidde. Platen ble derfor solgt via nettet og håndplukkede butikker rundt om i landet, og det var i denne perioden han opprettet aliaset Roger Sunshine for å kunne omtale seg selv i tredje person. Med erfaring som sykkelbud var det en smal sak å sørge for distribusjon til Tigerstadens presse. Det var også kjærkomment med hjelp fra aetat til forefallende arbeid i form av en svartmetaller som trengte arbeidstrening. Et og annet brennende hestehode har vel alle på harddisken allikevel. I kjølvannet av denne utgivelsen var Kong Sverre på en miniturné, med festivaljobber i Tromsø, Stavanger og Tønsberg. I Tønsberg fikk han kvotert seg inn på Slottsfjellfestivalen bare på navnet, og åpnet og avsluttet festivalen i 2005.

I 2007 kom oppfølgeren "Jazzelektro", til helt anstendige anmeldelser i dagspressen. Nå var bandet utvidet fra to til fem personer, med synthtrommer, tre keyboardister og gitarist, fortsatt med en nokså eneveldig konge i spissen. En plate uten mulighet til å oppnå den samme kultstatus som debuten, men stadig utsolgt i den ene butikken i Oslo som fører platen.


Press photos // KongSverre web page


Discography

  • RSR001 Natur Digital Album (Beatservice Records 2004)
  • Natur CD (Roger Sunshine Records 2004)
  • RSR200701 Jazzelektro Digital Album (Beatservice Records 2007)
  • Jazzelektro CD (Roger Sunshine Records 2007)
  • BS115CD Fugl CD (Beatservice Records 2009)
  • BS117 Computer Game EP Digital EP (Beatservice Records 2009)
  • BS129 Europa EP Digital EP (Beatservice Records 2011)
  • BS133 Utlandet Digital Single (Beatservice Records 2011)
  • BS147 En støvel og en sko Digital Single (Beatservice Records 2013)
  • BS148 Pene vakre ting Digital Album (Beatservice Records 2013)


Main // Information // History // Artists // Releases // Live // Mailorder