BS024 Aedena Cycle: Cargo Cult

prev next


Aedena Cycle:
Cargo Cult

Format: CD
Catalogue number: BSCD024
Release date: 29. sep 1999

press info // reviews

Download:
Klicktrack Store
iTunes // eMusic

Stream:
Spotify // Apple Music // Tidal // Google Play

01

Diving Girl

02

Modulor Man

03

Weep For Me

04

Approx. 3. Min.

05

Tone Program

06

Home Recording

07

The Glipp

08

1/3 Forward

09

2/3 Forward

10

Restart


Press info

BS024 Aedena Cycle: Cargo Cult

"Cargo Cult" er Tromsø-artisten Gaute Barlindhaug sitt andre album under Aedena Cycle-navnet. Det er delvis inspirert tematisk av religiøse kulter som oppstod etter den andre verdenskrig i Stillehavsøyene, men også gamle tyske stumfilmer. Halvparten av albumet består av musikk lagd til Tromsø Filmklubb og Tromsø Internasjonale Filmfestivals visning av Walter Ruthmans stumfilm fra 1927 "Berlin - En Storby-symfoni".

Albumet er et kvantesprang vidre fra debuten, med en vidreutvikling av de sofistikerte lyd-landskapene fra debuten. En fot er plantet i Detroit og den andre solid plantet i den arktiske ambient-tradisjonen, og hele tiden med Gautes karakteristiske synkoperte rytme-strukturer og jazz-feel.

I tillegg til elektronikken inneholder albumet også gjeste-opptredener på gitar, vibrafon og cello.

"Cargo Cult" is the Tromsø-artist Gaute Barlindhaug's second album as Aedena Cycle. It is inspired thematically by religious cults who surfaced on the Pasific Islands after Second World War, but also old german silent movies. Half of the tracks on the album where composed for a screening of the Walter Ruthman 1927 silent movie "Berlin - a big city symphony" at the Tromsø Internasjonal Film Festival.

The album is a quantum leap forward from the debut, with a further development of the sofisticated soundscapes from the debut. One foot is in Detroit, and the other foot is firmly planted in the arctic ambient tradition, and all the time with Gaute's characteristic syncopated rhythm-structures and jazz-feel.

In adition to the electronics, the album includes guest musicians on guitar, vibraphone and cello.

Cargo Cult info

Cargo Cult in the ethnological sense is religious cults of the South Pasific islands who, during World War II, were exposed to a sudden influx of goods and wealth, courtesy of the Allied Armed Forces. After the war, when the goods just as suddenly disappeared, "cargo cults" of islanders began imitating the rituals surrounding the influx of goods during the war. They set up fires along the runways. They built bamboo control towers with radio operators handling imaginary radio traffic and waited for more goodies to arrive from the sky. They got all the superficial appearances correct, yet the planes didn't land.

Cargo Cult Science describes the modern society's blind faith in science. People go through scientific rituals, employ expensive apparatus, and write their journal papers, but when you examine carefully what they're doing, you sometimes find that they've really been fooling themselves. They have set out to produce a certain result, or they forget to ask certain critical questions about what they're doing or why.

Cargo Cult Programming is dominated by ritual inclusion of code or program structures that serve no real purpose.

Cargo Cult web pages:
Cargo Cult Revisited by T.M. Georges
Cargo Cult Science by Richard Feynman
The Cargobox


BS024 Aedena Cycle: Cargo Cult

Anmeldelser [reviews ]

VG
Gaute Barlindhaug. Navnet sier deg sannsynligvis ingenting. Merk deg det likevel. Aedena Cycle er psevonymet hans. "Cargo Cult" heter albumet. Tromsø er byen. Selvfølgelig handler det om elektronisk musikk. Original musikk av sjelden tapning, faktisk. Kanskje har det noe med luften å gjøre. Kanskje har det noe med isolasjon å gjøre. Mest av alt handler det om tradisjon, og en sunn avstand til platebransjen i Oslo - når lille Tromsø stadig avler artister av internasjonalt kaliber, enten vi snakker om Biosphere, Bel Canto, Drum Island, Frost, Those Norwegians, Mental Overdrive eller Espen Lind og Lene Marlin, selv om de to sistnevnte har lite med de førstnevnte å gjøre. Egentlig er det naturstridig at en liten flekk på kartet, helt i utkanten av Europa, langt pokker i vold nord for polarsirkelen, kan avstedkomme et album som "Cargo Cult". Barlindhaug beviser - i likhet med nevnte kolleger fra hjembyen - at det er kortere vei fra Tromsø til Detroit, Chicago, Düsseldorf, London og Sumatra, enn til vår provinsielle lille hovedstad. "Cargo Cult" vekker assosiasjoner til folk som John Hassel, Brian Eno, Underworld, Calr Craig, Kraftwerk og profilsterke plateselskap som ECM, MoWax og Ninja Tune. Settingen er sparsommelig. Elektroniske og dunkle rytmer ruller med doven puls i et kjølig landskap av rustikk bakgrunnslyd. Stemningen er dveldende, nesten dyster og truende i all sin stillferdige langsomhet. Slik skapes egenartede og uvante bilder. Tenk derfor på dine ører som øyne. Glem fordommene mens Barlindhaug lar kunstmusikken møte popmusikken i et punkt hvor forbindelseslinjene mellom ulike genre krysses. Høres det sært ut? Vel, Barlindhaug lager ikke akkurat partymusikk, men et ganske bredt publikum vil kunne fascineres av Aedena Cycle's seilas i et arktisk hav av lyd hvor kildene er techno, ambient, house, minimalisme, jazz og etnisk musikk. Allbumet er for øvrig et ypperlig bevis på hvordan billig og bra teknologi har demokratisert og forenklet innspillingen av moderne elektronisk musikk: ""Cargo Cult" er spilt inn hjemme i stua til Barlindhaug. Det er punkens gjør-det-selv-holdning på nytt. Selvgjort er altså velgjort, selv om albumet til Gaute Barlindhaug på langt nær er perfekt. Men ideene er sterke. Trangen til å finne et eget uttrykk og lydbilde, likeså. Det holder for meg. Hva med deg?
(5/6) Espen A Hansen

Flimmer
Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves, heter det så gjevt. Dem om det . Helst så vi at Aedena Cycle kom ut litt oftere. Diving Girl åpner seansen med en fiolin som mest av alt minner om hvalsang (slik vi har lært av Hans-Christian Alsvik at hvalsang høres ut!). Ved hjelp av etninske rytmer og enkle synth-akkorder gis Diving Girl den glidende effekten den trenger for å gi en maritim opplevelse av den mer arkaiske sorten. En synfonisk salighet. Modular Man er kjappere med dubbete sound og flere breakbeats. Den er kanskje en av de mer dansbare låtene hvor Stein K. Hageberg bidrar med vibrafon. Funky slaps hyper opp rytmene. Flere av sporene på Cargo Cult er materiale som ble brukt som filmmusikk til Berlin - en storbysymfoni som i regi av Tromsø Filmklubb ble vist under filmfestivalen i 1988. Rytmene er sofistikerte med en jazzfølelse Barlindhaug oppnår med hjelp av sine synkoperte rytmestrukturer. Ved hjelp av metamorfosiske lydbilder har Cargo Cult trekk fra Future Sound Of London så vel som særpreget bare de andre ambientfolka på Beatservice kan stå for. Digital lyd blir organisk. Bare hør på Approx 3. Min med sin cyberanemiske sound. Cargo Cult er en ære å lytte til.
(5/6) Marianne Søndmør

NettPuls
Gaute Barlindhaugs andre album under Aedena Cycle-navnet. Ambient med såkalte arktiske trekk, men også tydelige tråder til jazzy house. Ofte er låtene særdeles drivende og pregende, men med tilfeller av total likegyldighet og mangel på nerve snikende i krokene. Albumet skal være delvis inspirert av religiøse kulter som oppsto på Stilehavsøyene etter andre verdenskrig i seg selv ganske fascinerende. Halve albumet er også laget til Walter Ruthmans stumfilm "Berlin - en torby-symfoni", for Tromsø Filmklubb. Det tror jeg gjerne må ha vært en suveren opplevelse, som nok overgår musikken i ren albumform et par hakk. Allikevel er det spor her som også lager glimrende filmer hjemme i din egen stue. Når Gaute drar på med stakkatoherlige rytmer, et lite strøk jazz og kalde, men allikevel krypende lyder, er det umulig ikke å kose seg og riste i føttene. På albumet som helhet er det de gode låtene som såvidt dominerer, og i slike stunder er Aedena Cycle virkelig et funn.
Ruben Gran


Main // Information // History // Artists // Releases // Live // Mailorder