BS057 Biosphere: Shenzhou

prev next


Biosphere:
Shenzhou

Format: CD
Label: Beatservice Records
Catalogue number: BS057CD
Release date: 3. jun 2002

press info // reviews

Stream:
Apple Music

Scandinavia only

01

Shenzhou

02

Spindrift

03

Ancient Campfire

04

Heat Leak

05

Houses on the Hill

06

Two Ocean Plateau

07

Thermal Motion

08

Path Leading to the High Grass

09

Fast Atoms Escape

10

Green Reflections

11

Bose-Einstein Condensation

12

Gravity Assist


Press info

BS057 Biosphere: Shenzhou

Geir Jenssen startet sin musikalske karriere i bandet Bel Canto. Etter en kort periode med solo-prosjektet Bleep, forlot han Bel Canto etter deres andre album i 1990, og startet sin solo karriere som Biosphere i 1991.

Han oppnådde raskt internasjonal anerkjennelse som en av pionerene innenfor den nye elektroniske musikken, og i fjor mottok han Spellemannprisen for sitt femte album Cirque.

Shenzhou er Biosphere sitt sjette album, og det første Biosphere-albumet utgitt på Tromsø-selskapet Beatservice Records i Skandinavia.

Spor 1-10 er basert på Claude Debussy (d. 1918) sine orkestrale verk. 


Anmeldelser [reviews 20.5.02]

Dagsavisen
Inn i stillheten
Geir "Biosphere" Jenssen har droppet beats, funnet Debussy, og lagd en av årets sentrale norske plater.Det har vært en lang ferd inn i stillheten for Geir Jenssen, Norges viktigste elektronika-artist gjennom et drøyt tiår under navnet Biosphere. Han var med på å starte Bel Canto, men forlot bandet i 1990 for å gå sine egne veier. Siden har han vært svært produktiv og alltid interessant, enten som soloartist (dette er hans sjette soloalbum som Biosphere); sammen med artister som Higher Intelligence Agency, eller som remikser av Arne Nordheim og andre.
På tvers av trender har han utforsket ambient-musikk, først koblet med house og techno, men siden mer og mer løsrevet fra popverdenen, og med "Shenzou" tar han et definitivt farvel med house-miljøene han kom fra.
"Shenzhou" består av tolv stykker musikk, ti av dem basert på samplede lyder av Debussys orkestermusikk. Hvilke Debussy-verker Biosphere har samplet fra er ikke oppgitt, knapt gjenkjennbart og heller ikke viktig: Klanger og stemninger er det sentrale for Biosphere, slik det også var for impresjonisten Debussy.
Både Debussy og Biosphere har hentet inspirasjon fra asiatisk tradisjonsmusikk, og plata er farget av Debussy dempede strykere og treblåsere. Men dette er i Biospheres umiskjennelige klangverden, der mørke syntetiske klanger ligger som urovekkende grunntoner i musikken. Jenssen har funnet sin tone og beveger seg stadig lenger ut i det store intet: Stillheten og tomrommene er vel så viktige som tonene og lydene. Rytmelydene var mest i veien på Biospheres forrige plate, Spellemann-vinneren "Cirque" (2000), og nå har han altså fjernet beatsene helt. Fremdriften i musikken kommer fra dumpe, truende basslyder og sonar-aktige klikk, eller bare i den repetitive effekten av orkester-sløyfene. Og paradoksalt nok: Jo mindre lyd Biosphere lager, jo mer oppmerksomhet krever han, og her er han så hypnotisk som aldri før.
Umiskjennelige er også Biospheres gjennomgangstemer: Reiser og romfart (Shenzhou er en kinesisk romstasjon). Reisen har stått sentralt helt fra starten som Bleep og "The North Pole By Submarine" (1989), via romfarten i "Patashnik" (1994), til "Cirque" fjellturer i Alaska og Himalaya. Denne gangen er vi i et vagt gjenkjennelig østlig landskap ("Path Leading To The High Grass", "Two Ocean Plateau"), hvor Biosphere reiser i mikrokosmos: Et av platens mest fascinerende stykker heter "Fast Atoms Escape", og Jenssen kan nå notere seg for tidenes aller mest nerdete låttittel med "Bose-Einstein Condensation".
Röyksopp er blant de mange nye norske house-artistene som framhever Biosphere som en stor inspirasjonskilde: For han viste at det gikk an å gjøre det selv, uavhengig av musikkbransjen, fra gutterommet i Tromsø, som Röyksopp har sagt. Nå viser han nok en gang at det går an å sitte i Tromsø og lage musikk av verdensformat. Og "Shenzou" er en logisk konsekvens av alt Jenssen har gjort til nå, hvor merkelappen "arktisk" blir stadig mer meningsløs: Han lager musikk med varme og sjel, som verken er fra nord, sør, øst eller vest. Hvor fortid, nåtid og fremtid møtes i ett langt øyeblikk.
(6/6) Bernt Erik Pedersen

Dagbladet
Sterk electronika bygd på klassisk verk.
Geir Jenssen heter enmannsorkesteret bak electronika-fenomenet Biosphere. Med en kinesisk tittel og 12 låter bygd "en tiendedel på Claude Debussys orkesterverker" gis et par referanser, mens de fleste av de 12 låttitlene assosierer til natur og landskap. Det er nærliggende å betrakte cd-en som en helhet, en minimalistisk og nedstrippet vei fra mørke og bortimot ubevegelig utvikling til mer og mer liv, illustrert gjennom mer melodiøse partier. Hver for seg er låtene monotont repeterende på en suggestiv og elegant måte. Det er dybden i lydbildet som skaper spenning. "Shenzou" er et verk like vakkert som en fontene, med en romklang som tar spranget ut i det kosmiske. Eller for å si det slik: 2002, en rom-Debussy.
(5/6) Fredrik Wandrup

Aftenposten/Oslopuls
Skremmende vakkert

Biosphere er som de fleste sikkert vet tromsøværingen Geir Jenssen. I elleve år har han laget forskjellig elektronisk musikk under sitt alias, og fått mye fortjent anerkjennelse på veien. De siste årene har Jenssen viet hele sitt virke til de ambiente lydlandskap, og slik er det også her.
Mesteparten av albumet er bygd på orkestrale verker av Claude Debussy, og på sin spesielle måte virker det som om lydmakeren Jenssen aldri kan ta gjøre feil. Musikken som virker nesten uhåndterlig ved første lytt, vokser og vokser frem.
Til slutt er de inspirerte lydene, melodilinjene og stemningene over alt, skremmende, men vakkert på en gang. Akkurat slik det bruker å være fra denne kanten.
(5/6) Robert Hoftun Gjestad

Mute
To år etter Cirque slipper Geir Jenssen sitt sjette solo-album som Biosphere, og som du har hørt av ryktene, stemmer det at han har fullstendig droppet alt som ahter beats og perkussive lyder denne gangen.
Vi er altså 11 år og fem album unna Michrogravity fra 1991, men interessant nok ligner de to på en måte alikevel. Det er mye av det samme som skjer i de vareste partiene fra 1991 som nå blomstrer for fullt monn i 2002. De ti første av tolv spor er prosesserte og elektronisk behandlede orkestersamples og loops av Debussys verker, og som den gamle impresjonisten er Jenssen opptatt av stemninger, klanger og følelser musikken skaper. Merkelig nok blir de to siste "rene" Biosphere-sporene ikke helt kompatible med stemningen lagt ned av de ti første Debussy-pregede, og selv om de er ypperlige spor i seg selv, trekker de faktisk helhetsinntrykket litt ned, siden de lydmessig ikke har noen hørbare orkesterklanger i seg.
For de som ennå er opphengt i Patashnik og savner den mer arktiske eller technofiserte Jenssen, blir nok denne varme og hypnotiske platen i det stilleste laget. Vi andre får bare synes synd på dem, og selv nyte dette mesterverket av norsk ambient lydkunst. Tittelen er forresten også navnet på en kinesisk romfarts-stasjon og kan oversettes som "guddommelig farkost" ...sannelig.
(9/10) Per Christian Frankplads

Natt & Dag
Hodet i skyene og beina på landjorda.Der har du Shenzhou, sjette album ut fra ambientambassadør og tromsøværing Geir Jenssen, ti år etter debuten som Biosphere med Microgravity.
Allerede ved tittelen skapes fruktbare assosiasjoner; Shenzhou er en serie med kinesiske romfartøy/-stasjoner. Møte mellom menneske, maskiner og uberørt natur - mellom urtid og modernitet - har i økende grad vært et sentralt tema i Jenssens musikk, særlig Substrata (97) og Cirque (00), der arktiske isøder og brutal villmark fra utemmede steder som Canada og Alaska er oppgitt som inspirasjon. Merkelige tablåer tilsynelatende uforanderlige og konstante, men likevel i evig bevegelse, på samme tid mørk truende og blendende vakker, slik Jenssens musikk også er.
Med utgangspunkt i fragmentariske loops fra "orkestrale verk av Claude Debussy" (vaskeseddelen er sånn passe omtrentlig) skaper Jenssen en selvgenererende spaceballett av organiske og syntetiske klanger, en impresjonistisk variant av 2001: En romodysse muligens, ikke vet jeg. Jeg vet likevel nok til å anbefale denne videre til alle med sansen for sonisk romforskning og meditativ musikk som ikke er muzak.
(5/6) Harald Grenne

Mutek
Geir Jenssen har gjennom sitt mangeårige, kompromissløse musikalske virke oppnådd det få andre artister klarer: Han har hatt et særegent, personlig uttrykk hele tiden, og har samtidig utviklet seg på hver eneste utgivelse. "Shenzhou" er det femte soloalbumet han gir ut under Biosphere-navnet, og det er Beatservice, electronica-selskapet som i likhet med Jenssen holder til i Tromsø, som får æren av å utgi albumet i Skandinavia (engelske Touch lanserer skiva i resten av verden). Etter det astronomifikserte albumparet "Microgravity" (1991) og "Patashnik" (1994) parkerte Jenssen romskipet for godt på mesterverket "Substrata" i 1997, og siden den gang har musikken hans kretset rundt mer jordiske temaer. Musikken er blitt varmere, luftigere, mer human; det forrige albumet "Cirque" hentet for eksempel inspirasjon fra skjebnen til en idealistisk eventyrer som for noen år siden la ut på tur i et øde område i Alaska og omkom av matmangel. Størstedelen av materialet på "Shenzhou" er løselig basert på komposisjoner av den impresjonistiske franske komponisten Claude Debussy, og med utgangspunkt i fragmenter av disse orkesterverkene skapes det dvelende, langsomt pulserende, tåkeaktige tepper av mørke droner, knitrende kabler og melankolsk, drømmende elektronikk med rust, støv og sus. Musikken er "ambient" i den forstand at det ikke er noen rytmer her, men det er dårlig egnet som behagelig chillout for utbrente, musesyke kasus i event- og reklamebransjen; til det er platen for søkende, emosjonelt engasjerende og ikke minst tidløs. "Shenzhou" er simpelthen enda en sterk plate fra en mann som alltid har hatt et bredere utsyn enn de fleste elektroniske musikere – den krever din oppmerksomhet i samtlige 56 minutter, men gir desto mer igjen. For sannelig, jeg sier eder: Bakom tidens larm og skrål finner man tonene som favner evigheten.
(5/6) Ørjan Sletner

Spirit
Geir Jenssen fortsetter sin dvelende utforskning av ambiente sfærer. Og på sitt femte album er han på god veg til å nå sitt mål. Dette er ambient i ordets egentlige betydning. En knapp time uten det minste hint av rytme, men svale, svøpende og noen ganger skumle meloditepper som suger deg inn i en nærmest meditativ tilstand. Shenzhou står fram som et mye mere helhetlig album enn forgjengeren Cirque. Den synes å være en overgangsfase fra delvis rytmebasert til totalt ambient, og led derfor litt under det. I en tid hvor chill og ambient er vannet ut til det absurde kan Biosphere gi deg ekte vare. Som et totalt avbrekk fra alt av dagens musikk er dette forfriskende som årets første utepils. Det virker håpløst å skulle trekke fram noe i en slik stemningsreise, men Fast Atoms Escape mot slutten gir deg - med sitt cembalo-lignende akkorditt - en nydelig oppdrift fra ambiens-dypet Path Leading To The High Grass. Unn deg en time med Shenzhou og du vil komme renset tilbake.
(5/6) Øyvind Eggen

Bergens Tidende/Bergenspuls
Zen for ørene
Geir Jenssen lar isbjørner være isbjørner og gir oss en varm, organisk nytelse av en plate.
Biosphere kan regnes for å være en ekte veteran i norsk musikkmiljø, etter elleve år skjult bak elektronikken. Før dette spilte Geir Jenssen i Bel Canto en kort stund (lenge nok til å lage to album med dem), og startet soloprosjektet Biosphere i 1991. Han har lenge vært hjørnesteinen i det norske polarambient-miljøet, og er ansvarlig for mye av den positive pressen som har vært viet norsk elektronisk musikk i utlandet. På "Shenzhou", sin sjette utgivelse som Biosphere, tar han et skritt til siden for det arktiske lydbildet han har favorisert tidligere. Til og med omslagsbildene er kjemisk renset for verdensrom og isørkener, til fordel for zen-aktige fotografier av høsttrær og mørke vann. Som en ekstra overraskelse er ti av de tolv sporene basert på orkestrale verk av Claude Debussy (d. 1918). Resultatet er blitt et overveldende organisk verk, hvor bruddstykker av Debussys verk blir blåst forsiktig og snirklende rundt som blader i en doven vind. Med titler som "Path leading to the high grass" og "Houses on the Hill" har Biosphere lagd et virkelig vakkert stykke lyttemusikk som fortjener mange kosestunder sammen med et par gode hodetelefoner.
Walter N. Wehus

Exact
Dette er helt klart et album som går rett hjem til alle elektronika-elskere som liker det minimalistiske. Det finnes ikke spor av noe som kan gjøre dette albumet til en kommersiell suksess, som for eksempel en hit-låt. De til første sporene er inspirert av Claude Debussy og hans orkestrale verker, uten at det er noen stor bredde over arrangementene. Men musikken til Geir Jenssen er bred, den er stor og omfangsrik i all sin utfoldelse. I sitt musikalske idekammer har Jenssen klart å gjøære det minimalistiske til noe vakkert uten grenser. Først høres albumet ensformig ut, men etter den femte runden begynner du å bli nesten avhengig av det. Ikke hans flotteste arbeid, men allikevel noe å være stolt av.
(5/6) Kenneth Dalby

 

Reviews

The Big Chill (album of the week)
Biosphere¹s latest recording makes for a new twist in a career which could never be described as comfortable and formulaic: ten of the twelve tracks on this disc are based on the orchestral works of the French composer Claude Debussy. This is not the first time that Debussy and electronica have met, Japanese musician and writer Isao Tomita brought forth moog-fest 'Snowflakes Are Dancing' in the seventies and acknowledged the same musical inspiration.
The long winter in Tromso has resulted in another signal work for Geir Jenssen¹s catalogue, one which grows steadily and insistently on the listener until its sonorities and synaesthetics lock you into an immersive soundscape. The music has lost none of its diaphanous drift and is at once evocative of both location and atmosphere.
It might be a cliché, but a sense of place has always been present in the work of Biosphere. Once again, 'Shenzhou' somehow manages to construct a permafrosted arctic landscape yet imbue it with warmth, beauty and soul. Biosphere¹s most recent outings on 'Substrata', and 'Cirque' (a geomorpholigical term for a natural amphitheatre in the ice), used the sounds of cracking sheet-ice and fizzing wood stoves. Jenssen¹s approach has always been about sound sculpting and collage; he creates a tonal palette from natural and synthetic sources. Here on 'Shenzhou' the crackle comes from a slab of Decca Red Label Classics vinyl as the muted woodwinds, strings and brass from Debussy¹s various tone poems circle and twist themselves around Biosphere¹s sonic tectonic plates.
Debussy¹s harmonic improvisation paved the way for the major musical upheavals of the 20th century. Perhaps best recognised for the wonderful sound poem 'La Mer', he became known as the Impressionist¹s composer. Impressionist painting typically included minute areas of detail which morphed into incredible colourfields when the whole of the canvas was viewed. Similarly, Debussy used the orchestra as a pulsing, living whole, the featured instrumentation adding points of colour in flashes and glints, with the entire work eventually emerging from the synergy between its component parts.
This CD shifts and drifts and reveals itself as a thing of great depth and power. Beguilingly simple at first, it manages to insinuate itself into your life and take hold of your circuits. Biosphere has moved 'ambient music' to a different place and it¹s a wonderful thing to go along with the trip.
'Shenzhou' is an important example of two genres of music colliding, colluding and making perfect sense. It is a beautiful and searching work which should be owned by anyone who still wants to meditate and marvel with music. Buy it, get the cans upside your head, close your eyes, relax and float off downstream.
S AJ

More reviews at the Touch pages.


Main // Information // History // Artists // Releases // Live // Mailorder