Anmeldelser [reviews ]

Spot
Ulf Nygård har gitt opp Folk & Røvere til fordel for Flunk - og fortsetter den chilly linja som var F&Rs kjennetegn - med den store forskjell at tekstene nå er på engelsk. Førstesingel - Blue Monday - er frekt nok en cover av New Order-hit'en fra 1983.
Som endel av post-Joy Division-generasjonen virker det naturlig for Ulf - som nå har droppa den greske skrivemåten i fornavnet - å ta for seg britisk låt fra den samme tidsperioden sder Folk & Røvere tidligere covra norske 80-talls-manifester. 'Blue Monday' har allerede fått endel radiospilling, både her hjemme og hos John Peel, og slett ikke uten grunn.
Coverlåter er en vanskelig disiplin. Legger man seg for tett opp til originalen - ofte som et resultat av å prøve å formidle magien, snarere enn substansen, ender man som regel opp med et mer blodfattig resultat. Bare de modigste og de med en ambivalent instilling til hovedverket tør å ta en låt fra hverandre og bygge den opp på nytt. John Cales 'Heartbreak Hotel'er her et nærliggende eksempel. Noe sånt har også Flunk hatt i tankene i forhold til 'Blue Monday' og en fortsettelse av tankegangen bak Folk & Røvere nedbrytende og oppbygdende coverversjoner på 90-tallet. For Ulf Nygård har valgt å skifte ut rytme-malen og gir den drøyt fire minutters versjonen en deilig og sval feel i et gyngende og behagelig groove. Lekkert tilbakelent og med gitarist Jokke Bakke fra Happy Campers/Antennas utsøkte fingerspill, dannes det beste grunnlag for Anji - aka Anja Øyen Vister - der vi kan høre på vokalfraseringene hennes at hun trives med å bevege seg seg så sensuelt i det bunkende reisverket.
(5/6) Trygve Mathiesen

Musiq
Merk dere navnet med en eneste gang : "FLUNK". Det er dette navnet som kommer til å dominere den norske musikkbransjen i de kommende årene. Dette var behagelig, det var bare døds deilig...
Dette er en "bare-må-ha" skive. Ulf Nygård la "Folk & Røvere"-prosjektet på is til fordel for Flunk, og det kan vi alle sammen bare være glade for.
Med hans rutine, Anji (Anja Øyen Vister) på vokal samt Jo Bakke's gitar (tidligere en del av house-duoen Antenna) er dette dømt til å "gå veien". Anji har en stemme som bare skriker etter å bli brukt på denne skiva. Glitrende! Det er tøft nok å gjøre en cover låt av New Order-hit'en fra 1983, men det gjøres så bra at det kun er blitt til det bedre.
Flunk har en chilly-easy listning stil som noen og enhver bare kunne drømme om å kunne klare å lage. I tillegg på singelen er det ekslusive bonussporet "Eight Days a Freak", samt en "Blue Monday"-mix av Howard Maple.
Jørgen Breivik

Groove
Flunk you!
På papiret er det ikke et sjakktrekk å relansere karrieren gjennom en coverversjon av New Orders Blue Monday. Men så er det dette forholdet mellom teori og praksis; kaosteori og alt-er-relativt og annet som gjør hverdagen for oss controlfreaks til et levende mareritt. Nå foreligger altså første utspill fra Ulf Nygaards "hvileprosjekt" Flunk. Ikke bare greier han å sette skeptikeren i meg kraftig på plass, han fikser også å revitalisere New Orders klassiker i samme slengen.
Nygaard står ikke på bar bakke. Tidvis har han vist at han har teft for både den gode melodi og den fengende rytmen gjennom arbeid med Folk & Røvere og bak platespillerne. Denne gangen har Nygaard plukket med seg sjelefrendene Jo Bakke og Anja "Anji" Øyen Vister på henholdsvis gitar og vokal, og satt sammen et kombo som leverer herlig popmusikk og intelligent chill-out.
Blue Monday er det man, med hånden på hjertet, kan kalle "en låt med en historie". Det er på en måte den definitive New Order-låta, som har fulgt bandet gjennom hele karrieren. Den opprinnelige utgivelsen fant sted i 1983 på albumet Power, Corruption and Lies. Som et steg i gruppas mer og mer åpenbare flørt med poppublikummet og (gisp!) dansegulvet, ble låta sluppet på 12-tommer samme år. Etter sigende skal dette være tidenes mest solgte 12-tommer og ble en gedigen suksess for New Order og et stort steg bort fra Joy Division-vol.2-stempelet som gruppa slet med. I 1988 fant herrene Sumner og Hook det på tide å oppsummere New Orders karriere med samlealbumet Substance. Flaggskipet fra skiva var en remikset versjon av Blue Monday (også kalt Blue Monday '88) med ingen ringere enn Quincy Jones og hip-hop-guru Arthur Baker bak spakene.
Med denne bagasjen i hånden legger Ulf og hans nye venner ut på eventyr, og jobber frem en versjon av Blue Monday hvor Bakkes akustiske gitar og Anjis følelsesrike stemme styrer skuta. Versjonen de leverer er konsentrert og formidler Sumners budskap med overraskende kraft. For første gang har jeg faktisk lagt merke til teksten på Blue Monday! Nygaards programmerte rytmer kommer med økt intensitet midtveis i låta, men hele veien er det vokalen som holder lytterens fokus. Eneste svakhet ved sporet er at den abrupte slutten lar lytteren hungre etter mer og jeg griper umiddelbart og begjærlig etter repeatknappen.
Singelen byr også på det eksklusive sporet Eight Days A Freak. Det mest interessante ved låta er at dette er første mulighet til å høre Ulf Nygaards "nye" engelske vokal. Låta i seg selv er ikke særlig spennende, mens vokalen er klaustrofobisk og Tricky-aktig. Humøret stiger igjen ved gjenhøret av Anjis stemme på den remiksede versjonen av Blue Monday. Det er Håvard Abesland under aliaset Howard Maple som står for denne bearbeidelsen av album- og singelversjonen. Låta har fått et tilsnitt av electronica-estetikk med jagende fyrverkeri-rytmer langt fremme i miksen, mens vokalen er lagt lenger bak og loopes for å oppnå en "mess up"-effekt.
Samlet sett byr Flunks versjon av Blue Monday på en særdeles hyggelig lytteropplevelse, som innbyr til opphisset debatt om orginal- kontra coverversjon. Om ikke annet så kan det være fornuftig å dra fram gamle New Order-skiver for å mimre litt fra tida da Manchester var mer enn fotball og Kalde føtter.
(5/7) Tom Erik Lønnerød