Anmeldelser [reviews ]

Mute
Da Gaute Barlindhaug lagde ambient under Aedena Cycle-navnet var ikke umiddelbar tilgjengelighet det som stod mest i fokus, akkurat. N� er jeg vanligvis en svoren forsvarer av innadvendthet, men AC-platene var til tider vel vanskelige � f� grep p�, selv om de var bra. I utgangspunktet representerer dette f�rste Kolar Goi-albumet ikke noen radikal nyorientering for Gaute - det er f�rst og fremst en vidref�ring av det han "alltid" har drevet med, dvs kj�lig og litt kantete ekeltronika blandet med jazz-elementer. Men det virker som om det ikke-planlagte navnebyttet faktisk har sammenfalt med en viss justering av den musikalske kursen, enten det er bevisst eller ikke. Denne nye skiva hans er i hvert fall en mer h�ndgripelig og mindre abstrakt lytteopplevelse enn hva han har beg�tt tidligere. Det er mer skarpskodde rytmer, mer lekent groove og mindre drodling. Det er ikke alt stoffet som griper meg, men n�r det sitter er det virkelig magnifik: Om du konsulterer de tre beste l�tene, "Sweet Tape Machine", "Call 149" og "Musta Pekka", b�r du bli overbevist om at mannen har noe � fare med. Troms�-electronica er kanskje ikke f�rstesidestoff lenger, men den lever faktisk i beste velg�ende. I hvert fall p� denne plata.
(7/10) �rjan Sletner

Nordlys
Ulastelig eleganse.
N�r folk f�rst skal bruke lang tid p� � f� ut ei plate, s� er det en fordel at den er bra. Troms�v�ring Gaute Barlindhaug, alias Kolar Goi, har brukt lang tid, og ja - resultatet er et flott elektronika-album egnet til � tilfredsstille b�de elektroinsidere og vanlige folk - sj�l om Barlindhaug ikke jakter hitlister p� samme m�te som de tidligere kollegene i R�yksopp. Dette albumet har g�tt noen runder hjemme hos meg de siste ukene, og det er sv�rt vanskelig � bli lei, her det hele tida nye, fine ting � oppdage. Sj�l om rytmem�nstrene er tidvis intrikate, har Barlindhaug en ulastelig eleganse i fingerspissene, en melankolsk nerve og en uts�kt sans for catchy samples, som gj�r at musikken hans lever og ber�rer mer enn den imponerer teknisk. Det er en god ting.
(5/6) Danny J. Pellicer

Exact
Det er det lett arktiske lyset som alltid har ligget i musikken til Gaute Barlindhaug. Troms�v�ringen m�tte bytte navn fra Aedena Cycle etter rettslig p�trykk, men fortsetter med den samme skakke rocka tiln�rmingen til b�de det elektroniske soundet og m�ten � bygge opp l�ter p�. Her finnes b�de steril og r� elektronikk, men ogs� noen beats og sound som passer p� en hvilken som helst jazzfestival. Om du bor midt i byen, kan du la Gaute �pne for de vide norske landskap for deg, samtidig som han treffer deg med de t�ffeste arrangement n�r du skuer ut over fjellheimen. N�r du blir kjent med musikken og mannen, omtrent etter tre-fire runder, er han en solid f�lgesvenn.
(5/6) KD

Dagsavisen/Nye Takter
Det gamle R�yksopp
I norsk elektronikas spede barndom (1994) kom Troms�gruppa Aedena Cycle med sin f�rste 12-tommer p� belgiske R&S Records. Blant medlemmene var Torbj�rn Bruntland og Svein Berge, som siden er blitt verdensber�mt som R�yksopp. Mens Gaute Barlindhaug holdt p� som Aedena Cycle helt til i 2001, da amerikanske advokater tvang ham til � skifte navn (det kommer fra en tegneserie av Moebius). Dette er hans f�rste album som Kolar Goi, uten at stilen er dramatisk forandret, annet enn at han er blitt noe mer konsis. Og det er noe troms�sk over soundet, det lett isolerte og melankolske draget og de distanserte samplene � dette er musikk som kommer langt borte fra. Barlindhaug bruker elementer av b�de �stlig verdensmusikk og jazz, og kan iblant minne om Nils Petter Molv�r. Det er fin lyttemusikk som ikke byr p� noe revolusjonerende nytt og annerledes. S� Kolar Goi vil neppe f�lge i R�yksopps fotspor, men id�rikdommen er det ingenting � si p�, s� Barlindhaug vil sikkert kunne fortsette � produsere pene album for et knippe spesielt interesserte. Og det vil vel alle parter v�re tilfreds med. 
Bernt Erik Pedersen

Bergens Tidende
Fra Biosphere til Jazzanova p� 45 minutter
Noen husker kanskje Gaute Barlindhaug som Aedena Cycle, men n� har Troms�v�ringen skiftet navn, om ikke beite. Han har tidligere jobbet med b�de Bel Canto og Anneli Drecker, og n� er det alts� igjen arktisk elektronika som st�r p� programmet. Kolar Goi st�r i Biosphere-tradisjonen, men er gladere i synkoperte rytmer enn forgjengeren. P� denne debuten florerer det av intrikate rytmem�nstre, men de sameksisterer harmonisk med mer flytende, nordlige lydlandskap. "Kolar Goi" er likevel for ujevn til � bli nevnt i samme utpust som f�rnevnte Bisphere. Hvor nyskapende det er � bruke et modem som lydeffekt ("The good, the bad and the ugly computer") er �n ting, og det er alltid et aber n�r l�ter ikke fungerer i det hele tatt ("Audio Krill"). P� andre spor sl�r han til med raske, heidundrende rytmer, funkis-bass og en feelgood-stemning som gj�r at man kan tilgi ham det meste. Vi venter spent p� oppf�lgeren.
(4/6) Walter N. Wehus

Aftenposten/Oslopuls
Kj�lig eleganse - elegant, men tradisjonell Troms�-elektronika. 
Norsk elektronika er inne i en liten identitetskrise etter suksessen til R�yksopp og Nils Petter Molv�r. 
Forh�pningene er nye eksportsuksesser, men konsekvensene har snarere v�rt en vissstagnasjon. Gaute Barlindhaug fra Troms� spilte med Torbj�rn Brundtland og Svein Berge i Aedena Cycle, men mens R�yksopp erobret verden med sin varme, elektroniske pop fikk Barlindhaug advokatene til den franske serieskaperen Moebius p� nakken fordi "Aedena Cycle" ogs� er navnet p� en av Moebius' serier. 
Selv om bandnavnet er nytt, m� "Kolar Goi" ses p� som det tredje Aedena Cycle-albumet. Det f�lger ganske tett i sporet fra 1990s "Cargo Cult": Kj�lig Troms�-elektronika med skrudde Warp-aktige rytmespor, samt en sterkere smak av jazz - hjulpet frem av trombonist �ystein Blix. Det ligger et sted mellom Biosphere, norsk klubbjazz og Plaid, men er ikke akkurat albumet som vil revolusjonere norsk elektronika.
(4/6) �ivind Holen

Reviews

InTheMix
Kolar Goi is the latest musical project from Norwegian producer and musician Gaute Barlindhaug, who hails from the northern city of Tromso � a veritable hotbed of musical creativity that has also given the world Biosphere, Kings Of Convenience and Royksopp.
Barlindhaug first emerged in the early 90s as part of Tromso�s second wave of techno and ambient producers, as a member of the quartet Aedena Cycle, who released the acclaimed �Traveller�s Dream� EP on the Belgian Apollo Records label in 1994. After a few compilation appearances and live shows, the quartet went separate ways but Barlindhaug continued to work solo under the Aedena Cycle name, releasing the �Albite� album in 1997, followed by a second full-length, �Cargo Cult� in 1999 (both on Beatservice Records). Now, due to unexpected legal wrangling over the Aedena Cycle name, Barlindhaug has changed his project name to �Kolar Goi� for this third solo effort.
In the time since 1999�s �Cargo Cult�, Barlindhaug has been involved both as a producer and live performer for Norwegian electronic-pop band Bel Canto, and has collaborated live with both Anneli Drecker of Bel Canto and jazz trombone player Oystein Blix. Blix also contributes trombone sound sources to this album, in addition to a range of other musicians on guitars, vibraphone, bass and percussion. It�s the contributions of these live players, filtered through Barlindhaug�s IDM beat-stretching sequencers and software, that lends �Kolar Goi� a constantly tangible jazz-influenced pulse that beats below all of the complex timestretching and cycling delayed-out chords. This is an album focussed around attention to textures � rather than including simple minimal clicking IDM beats that could have been generated using software by any number of names, every beat is matched with a manipulated live sample to add a real organic �stroke� to every drum hit.
�Audio Krill� opens this album with glimmering menacing ambience before shifting into a shuffling breakbeat IDM groove that almost sounds like a spooky Funkstorung, each breakbeat built around an echoing percussion rimshot that adds a real sense of metallic texture. The heavy dose of synthy funk is offset by some unsettling and mournful slide guitar amongst the echoing layers of sampled reverb, before �Space Ballade� chimes in with warmer tones and jazzy breakbeats constructed from brush-drum samples, the atmosphere lifted by some groovy melodic synthlines and echoing wah-guitar. �Unjarga City� places the emphasis on groovy funk, with hip hop-influenced beats and sexy synths undulating alongside cut up and manipulated electric guitar, while �The Good, The Bad and The Ugly Computer� treads closer to Herbaliser territory, with flutes and funky slap bass laid over shuffling spy-movie drums and squelching synths.
�Sweet Tape Machine� is built around wistful cycling delayed-out synth chords and skeletal downtempo beats that bring to mind Boards of Canada, before �Way Back� breaks the mood, slowly fading in with reverbed piano tones and bass upon which Blix�s melancholy smoky trombone tones ring, in a moment that feels closer in spirit to Miles Davis� �On The Corner� than many of Barlindhaug�s jazz-mashing IDM contemporaries.
�The Planet� injects a dash of ominous cinematic menace, its thriller-movie droning strings slowly building towards a climax that never quite comes, �Salt� rides a clicking downtempo breakbeat that�s coloured with sultry Bollywood-tinged string tones, ringing bleeps and funky clavinet keys, while �Call 149� brings back the funk with slap bass, electric guitar inflections and jazzy horns built around skittering cut-up cymbals and snares. Finally, �Musta Pekka� closes this collection with shimmering violin textures and vocoded singing over slamming studio-manipulated live drum breaks, thick funk-infused bass and an almost Balearic-sounding piano melody line.
�Kolar Goi� is easily one of the strongest downtempo / leftfield electronic releases that I�ve heard so far this year, and what sets it immediately apart from many other players in today�s crowded IDM breakbeat scene is the predominantly human and organic feel that�s present in every track. By constructing tracks around human performances rather than simply working with jazz rhythms and tones through whatever latest software plug-in is available, Barlindhaug avoids the trap that a lot of other producers fall into �digital cut-up jazz that just sounds cold. �Kolar Goi� by contrast contains a distinct warmth in every rimshot, brushstroke and bass pluck that�s sure to keep the cold at bay as you retreat into some latenight listening this winter.
Evil Chris 2