Anmeldelser [reviews ]

Fædrelandsvennen
Spennende Samarbeid
Helt siden Sluddfestivalen i romjulen har det versert historier om det nye bandet til Anne Marie Almedal fra Velvet Belly. 
I A(nne) M(arie) and the U(ltra)V(iolet) har hun slått seg sammen med produsentene Nick Sillitoe og Ken Theodorsen. Sammen pusler de sammen en slags myk elektronika som noen ganger kan minne om Velvet Belly, og noen ganger ikke ligner noen ting annet. Elektronikken er hele tiden til stede, men kveler langt ifra utrykket. Tvert imot virker det hele så organisk at ingen ting er mer naturlig enn Almedals tekster og vakre vokal glidende over. EP-en inneholder bare tre spor og en remix, men gir likevel grunn til å glede seg til et fullverdig album fra trioen. Så er det kanskje lov å håpe at de kommer tilbake til byen denne romjulen også...
(6/6) Walter N. Wehus

Plan B
Etter å ha sluppet album med Velvet Belly tidligere i år er Anne Marie Almedal igjen plateaktuell, denne gangen med AM and the UV. Samarbeidspartnere Nick Sillitoe og Ken Theory fra Ultraviolet plasserer henne i et behagelig elektronisk lydlandskap. Først ut på debut-EP'en er "Everybody's Girlfriend" fra "Way Up North"-samleren. Den svale blandingen av pop og elektronika er sexy på en litt distansert og nonchalant måte - låten er også remixet i en mer klassisk drakt der strykere erstatter beats. Mellom de forskjellige versjonene får vi elegante "Speak" og drømmeaktige "Going Going". Førstnevnte minner om Velvet Belly, mens den eneste låten som ikke er komponert av Anne Marie Almedal har en mer flytende chill-out struktur. "Tomorrow Is Like Flowers" er en smakfull apetittvekker fra AM and the UV. Mmmm.
(5/6) Tormod Halleraker

Bergens Tidende
Alles kjæreste - Nytt elektronikaband med gamle ringrever
A(nne)M(arie) and the U(ltra)V(iolet) tegner til å bli et av de mest spennende bandene vi har her i landet. Det er Anne Marie Almedal fra Velvet Belly som har slått seg sammen med legendariske Nick Sillitoe og Ken Theodorsen i Ultraviolet for å lage en ny art av elektronisk musikk. Tenk deg den magiske stemmen fra Velvet Belly svøpt i et elektrisk landskap som Erik Honor� og Jan Bang aldri tok helt ut av skuffen. Resultatet er varmt og svalende kjølig på samme tid, noe som burde gjøre denne EP'en perfekt for sensommeren. "Everybody's Girlfriend" har allerede dukket opp på Way Out North-samleren, men også "Speak" og "Going Going" vitner om et fruktbart triosamarbeid. Til sist blir vi servert en remix av åpningssporet. Det skal ikke mer til enn sytten minutter for å overbevise om vi bør begynne å glede oss til Am and the UVs album allerede nå.
(5/6) Walter N. Wehus

Aftenposten/Oslopuls
Smittende gode 
Overraskende lekkert fra Velvet Bellys Anne Marie Almedal med venner.
Veteranene Velvet Belly ga ut en plate tidligere i år, uten at så veldig mange fant grunn til å sperre opp øyne og ører. Her kommer derimot en overraskende liten smak av et annet prosjekt fra Velvet-vokalist Almedal, skrudd sammen med produsentene The Ultraviolet, som blant annet teller hennes livsmakker og norsk elektronika-veteran Nicholas Sillitoe. De tre låtene (pluss en remiks) glitrer ikke fordi dette er musikk du aldri tidligere har hørt, men fordi melodiene som vokser frem fra det behagelige elektroniske lydlandskapet er smittende gode. Og da særlig "Everybody's Girlfriend", tidligere hørt på samleplaten "Way Out North". Et sted mellom Velvet Bellys svale pop og Sillitoes mer rytmiske verk fra tidligere, selvfølgelig, og så lovende at vi får tro denne skal følges opp av et helt album en gang.
(4/6) Robert Hoftun Gjestad

Mute
Anne-Marie Almedal (AM) og Nick Sillitoe & Ken Theory (Ultraviolet=UV) kommer her med sin første utgivelse sammen i form av en 4-spors EP. Førstelåta "Everybody's Girlfriend" har du sansynligvis hørt på Way Out North-CD'en allerede, jeg like den ikke noe større da, og gjør det i grunnen ikke nå heller; den har noe baktungt over seg. (Den alternative versjonen med strykere i stedet for beats er imponerende smakfullt arrangert, men jeg får meg fortsatt ikke til å digge den.) De to andre låtene synes jeg mye bedre om; særlig "Going Going" som er bortimot sakral i sin neddempethet. Og jeg er veldig svak for lyden på denne EP'en, fordi det høres så godt at Nick og Ken elsker trolsk ambient-musikk, noe jeg også gjør, og de er dessuten forbanna dyktige. Dessuten er jeg i utgangspunktet alltid positiv innstilt til hva Nick driver med, fordi han var med på å lage en av de beste singlene som noensinne har kommet ut av dette landet, Illuminations "Hope To God" sammen med Per Martinsen i 1995. Om AM and the UV noen gang kommer til å gi meg like mye gåsehud gjenstår å se, men jeg ser i hvert fall frem til neste EP.
(6/10) Ørjan Sletner

Reviews