Anmeldelser [reviews ]

Nordlys
Elektro, håp og kjærlighet
Av med hatten, Wørk! er ei krutt-tønne fylt til randen av høyeksplosiv elektronika. Det er få ting som slår følelsen du får når du setter på ei ny skive, hører de første sekundene av låta - og umiddelbart tenker "yes, YES, YEEEESSSS!" Slam Home er et sånt åpningskutt - det punper i vei med liflige, men tunge uimotståpelige beats, en frekk rakker av en danselåt.
Så overtar We Work Hard, en rocka feberhet, opphisset og hissig sak med en tiddsriktig, skitten gitarsolo. Gospel Control beveger seg inn i et skrudd gospelunivers, den vakre neddempede Old People Are Young Too er elektronika, men oppfører seg som en soulballade. Klaus Skrudlands svale vokal på Talking Is Easy When I Talk With You bringer tankene hen til melankolien som følger en seinsommerdag - like før høsten banker på.
Det er svært vanskelig å finne noe å trekke på Stavangerduoen Elektrofants debutalbum, den ene topplåta etter den andre står i kø og venter på å slippe til. Dette er Röyksopp med skit på vingan, Ugress i grøftekanten. Wørk! er et skjelden frekt, vitalt, rocka og rølpete album som er så tøft at det også tør å roe ned og være vakker.
(5/6) Danny J. Pellicer

Panorama
Stavangerduoen Elektrofant slipper nå sin første fullspiller, Wørk. Og den er sannsynligvis en av de beste norske elektronikaplatene vi kommer til å høre i år.
Etter å ha karret seg til overflaten av norsk musikkliv gjennom Urørt i fjor og by:Larm i år, er Elektrofant nå klare med sin første utskeielse i langspillerformatet. Siden de slapp ep-en Flipstick, har Trond Anfinnsen forlatt skuten. Nå er det Knut Jonas Sellevold som bistår Klaus Skrudland med knotteskruerier.
Og det er en feiende flott debut vi her er vitne til. Akkurat som Trulz & Robin tidlig i fjor staket ut kursen for norsk elektronika med Kaosmatisk, gjør Elektrofant her det samme for 2004. Vi får mer gripende god klubbmusikk!
Platen Wørk vil nok dunke over anlegg på diverse klubber landet over. Den klarer på en smukk måte å kombinere grove undergrunnsvibber med det kledelig kommersielle. Dette er flotte toner å bevege sideflesket til. Skulle du gå lei av å danse, har Elektrofant også funnet plass til noen rolige og fine spor. Som for eksempel What Ever You Do It's Allright.
Kommersielle tendenser til tross, har Wørk fint lite til felles med skrotingrytmene som spilles på danskebåter og lignende kulturinstitusjoner rundt om i landet. Elektrofant hører heller hjemme et sted mellom Röyksopp og det eminente techfunk-kollektivet Snuten.
(5/6) Andreas Haugaard

BA
Elektrofant har samme geniale meloditeft som Röyksopp. "Wørk!" er en debut til å bli glad av. 
Det har lenge buzzet rundt Elektrofant som det store nye innen norsk elektronika, sist under Bylarm i Bergen. Og debutalbumet "Wørk!" bekrefter hypen. 
Stavangerduoen har fått med seg det beste fra 80-tallet: Genialt fengende melodier og mye fet elektro. Legg til litt synthpop, soul og rockgitar, og du har essensen av Elektrofant. 
Åpningssporet "Slam Home" gir meg gåsehud, så fet er miksen av elgitar og elektro. Lytt og lær, Air.
Drømmende "Old People Are Young Too" og "Whatever You Do, It's Alright" er to andre favoritter som går franskmennene i næringen. Og det er mye sjarm i "I hate to sing/but I'll do it for you" i låten "Talking Is Easy When I Talk With You".
"Wørk!" fyller garantert dansegulvene også med søte, smånaivistiske "I Gotta Be Me".
Elektrofant er ikke like nyskapende funky som Röyksopp. Men de har sin helt særegne, lekne stil som går hjem hos meg.
(5/6) Ann Kristin Ødegård

Stavanger Aftenblad
Vanvittig bra wørka!
Røyksopp skal jobbe hardt med å beholde posisjonen som Norges elektronikastolthet. For her kommer Elektrofant fra Sandnes med et album så struttende av selvtillit, så lekent og spekket med suverene detaljer at det er en fryd. "Wørk" er avansert og samtidig ultrakommersielt, en kombinasjon som vanligvis betyr suksess. 
Elektrofants elektronika var allerede mer organisklydende enn det meste innen sjangeren på "Flipstick Ep". Nå har duoen, der Trond Anfinnsen er ute og Knut Jonas Sellevold er inne sammen med Klaus Skrudland, tilført nye elementer til den ville, varme og lekne musikken: gitar, sang, ja til og med kor, og rap.
Egentlig trenger ikke Elektrofants låter vokal, for de snakker til deg og forteller historier uansett. Men tøft er det som et ekstra virkemiddel i lydbildet. Fortsatt hopper duoen sprettent og lykkelig mellom musikksjangere som jazz, funk og pop, men har bare utvidet spekteret med noen nye. Fusjonen de har kommet fram til er umiskjennelig Elektrofant, nå har bandet utviklet et sound som absolutt kan kalles deres eget. Og den er faktisk oppsiktsvekkende stilig!
Dataspillydene er noe dempet, og erstattet av dryppende våte eller tørre, luftige lyddetaljer ala Jean Michel Jarre i storhetstiden. Grumsete, knitrende og skjærende støyelementer finnes fortsatt, men bare som krydder. Og ikke mer enn at du fortsatt kan kalle musiken vakker. Fascinerende er det også hvor mye Elektrofant får ut av metallisk monotoni, noe som også står godt til tittelen. Klaus Skrudland avslører seg også som en mer enn habil vokalist og rapper, riktignok godt hjulpet av studiofinesser. Og sannelig klarer de også å være varierte, ved å servere noen duse og drømmende låter mellom all den spretne lekenheten.
(5/6) Elisabeth Bie

Spirit
Ah! Siddiselektronika! Dette har verden jaggu ventet på. Men la oss moderere sarkasmene en smule, for dette er jo riktig så staselig. Elektrofant har beveget seg langs Petres Urørt-stier en god stund nå, og viser på Wørk at de absolutt har noe å melde i albumformatet. Det er - applaus til anmelderen nå - elektronisk musikk med analog lyd og skitten fantasi. Klaus Skrudland og Knut Jonas Sellevold koster på seg en hårete gitarsolo når behovet melder seg, og durer ellers kompromissløst i vei med beats og hooks vi så visst kjenner fra før, men fremfører det på ganske så uimotståelig vis. For eksempel er det ikke så dumt å stjele noen Orbital-triks og legge dem på en låt kalt "Gospel Control". Litt balearisk snacks tar de også med seg på veien: "Whatever You Do, It's Alright" og "Old People Are Young Too" er melodiske lollipops som ville gjort seg utmerket på en hvilken som helst breakbeatkompilasjon. Når de gir seg den teknologiske minimalismen i vold mister Wørk noe av drivet. Bjørn Torske perfeksjonerte den slags på Trøbbel, et album man bare skal beundre, ikke forsøke å kopiere. Og det blir litt vel mye humor og kjas innimellom. Se opp for overskrifter av typen "Elektrofantastisk!", men gi gjerne denne duoen den sjansen de fortjener.
(4/6) Thomas Talseth

Rogalands avis
Dyktig debut
Debutplaten fra Elektrofant er bra, men ikke helt elektrofantastisk. Elektrofant bestod egentlig av Klaus Skrudland og Trond Anfinnsen, før sistnevnte trakk seg fra elektronikaduoen og ble erstattet av Knut Jonas Sellevold. Det musikalske uttrykket er noe forandret siden debut-ep'en, men fortsatt lager Elektrofant elektronika basert på analoge synther og en forkjærlighet for åttitallet.
På store deler av "Wørk" er soundet til Elektrofant fullstendig gjennom-elektrifisert. Bandet har heldigvis lagt inn noen organiske pusterom, som vokalsamples og strings. Skrudland synger til og med på kjærlighetslåten "Talking Is Easy When I Talk With You". Elektrofants sjarm ligger i et lekent lydbilde, hvor det skjer mye - uten at det blir for mye. Dessverre blir det for få oppsiktsvekkende sanger til at duoen klarer å holde oppmerksomheten min i en hel time, og klisjémessige gitarer trekker også litt ned. "Wørk" er en gjennomarbeidet debutplate fra et band vi garantert kommer til å høre mer spennende musikk fra.
(4/6) Helge O. Svela

Universitas
Smak og behag kan diskuteres!
Tar man TV-spill musikk fra nittitallet, fusion-jazz fra åttitallet, og supplerer det hele med et touch av R&B-hiphop anno 2000, skal man ha all honnør for innovativ musikalsk kokekunst. Likevel vokser faren for å mislykkes jo lengre man beveger seg fra de klassiske oppskriftene. Gutta i Elektrofant kan ikke sies å ha latt seg skremme av dette.
Wørk kombinerer noe så sjeldent som originalitet og tilgjengelighet, i form av temaer som klistrer seg på hjernen fra første stund. En fantastisk balansering dersom du liker det du hører, men som også gjør det umulig å mislike denne plata uten å hate den.
Band som Pluxus og Tortoise har bevist at det er mulig å lage behaglig musikk ved hjelp av småsure og Nintendoaktige syntlyder. Elektrofants forsøk låter i mine ører like behagelig som et gråtende barn i en fullstappet buss. I tillegg utsondrer denne utgivelsen, med sine malplasserte gitarsoloer, like mye sjarm som to brukte Q-tip.
Har du sansen for pornofilm-musikk og polyfoniske ringetoner, er dette skiva for deg. Men har du så mye som den minste aversjon mot elektronisk musikk, er jeg redd Wørk vil kunne få frem det verste i deg.
Lars Engh Førde

Reviews

Resident Advisor
Hailing from the town of Stavanger, south west coast of Norway, electronic duo Elektrofant aka Knut Jonas Sellevold and Klaus Skrudland serve up Work, follow up from their "03" Flipstick EP. Simmering between breakbeats and electro pop rock, the duo's love of all things synthy produces an album full of twists, bleeps and breaks. Brought to you by 10 year old veteran Norwegian label Beatservice. Trond Anfinnsen left Elektrofant before they started working on Work. Headhunted for the new project was Knut Jonas Sellevold whom fronted up for the project breathing new life into Elektrofant. With new ideas and a fresh ear, the pair have turned the corner taking a more wholesome approach to their music with more guitars, vocals and dashes of hip hop, all done with the familiar Elektrofant sound.
Work a synthy, squelch riddled breakbeat affair, kicks off with Slam Home dropping down synthy fuelled grooves backing over a house beat and snare hits that work its way into a 80's electric guitar solo taking the more pop orientated road. We Work Hard turns out a cold tune, sliding in some smooth female vocals, bringing in once again a crazy guitar solo.
The dancefloor orientated track Gospel Control builds up a clean breakbeat line with sampled "we must rebuild the family" over synthy grooves, a nice up beat addition to the CD. Taking time out Old People Are Young Too, builds in plucked acoustic guitar with a drop heavy broken beat underlying the tune creating a new wave campfire tune. Supported by a plastic beat Talking Is Easy When I Talk With You incorporates soulful overtones with a cover from more stabs and jumbled up samples. Bringing down the tempo Walter Benjamin's Aesthetics throws out a darker bass heavy euro pop bass line settling down into the next track. I Gotta Be Me is a class addition to the CD one of the more stand out tunes, with booming bass and stabbing electro beats, sampled loops of a child's voice adding in a bit of funk with some flavoured bass licks.
Elektrofant's Work a mix of electro pop, synthy filled tunes which are not to dark to put on your player at tea time, a well constructed album and more quality artists out of Norway.
(6/10) Perry

InTheMix
Norwegian electronic duo Elektrofant (aka Klaus Skrudland and Trond Anfinnsen) hail from the southwestern coastal town of Stavanger, and first made waves with their 2003 debut EP 'Flipstick', which introduced their fusion of thick funky analogue synths with breakbeats and occasional rock influences. Hot on the heels of this debut offering comes their first artist album 'Work', through Beatservice, a label that appears to be moving into high gear of late, with recent excellent releases from the likes of Howard Maple and Kolar Goi.
From the outset, it's clear that 'Work' captures a clear progression from the groovy breakbeat synthfunk that Elektrofant explored on their EP, while also showing them expanding their musical palette to include more overt pop and R'N'B influences. Opening track 'Slam Home' kicks straight down into thick analogue synthfunk grooves riding over a pneumatic backdrop of disco-house snares and kicks, that gradually builds itself into a climactic searing electric guitar solo, serious fretboard skronk sliding alongside thick electro grooves. 'We Work Hard' leans back towards icy clicking electro rhythms, with Skrudland's shouted "We work hard / we work late / we go home / around 8" vocal chorus poking a cheeky tongue at the likes of Kraftwerk that's nicely balanced by some sweet female R'N'B' vocals, shortly before a massive Edwyn Collins-esque guitar solo takes things to a blazing conclusion. 'Gospel Control' places what sounds like a Malcolm X sample intoning "we must rebuild the family" over streamlined synthetic grooves and crisp beats that venture probably the closest to out-and-out dancefloor breaks out of all the tracks included here, leading into 'Old People Are Young Too', which fuses gently plucked acoustic guitar with a swinging backing of broken beats that leans towards bossanova-soul.
'Talking Is Easy When I Talk With You' shows Skrudland doing a more than capable job of laying down smooth soul harmonies over a buzzing and skittering synthetic R'N'B backing that leans slightly towards the likes of Funkstorung, before 'Walter Benjamin's Aesthetics' pushes the bpms right back with pumping electroclash-infused beats and thick synths underpinning a cut-up vocal that calls to mind Yello's classic 'Bostich', veering into dark bassy Euro groove towards its end. 'I Gotta Be Me' is one of the standout inclusions here, with what sounds like a looped child's vocal riding over an absolutely huge backdrop of booming bass and clicking electro breakbeats, jazz-inspired synth stabs and fat bass licks slowly giving way to the icy synthetic electro-infused house and orchestral flourishes of 'The Green Room.'
'Whatever You Do, It's Alright' meanwhile voyages into light sunny acoustic-guitar inflected electro that gives way to Skrudland's delicate vocal before accelerating into gliding electro-house, leading into 'Outro', which provides a perfect curtain-closer for this album, with what sounds like looped ambient sound sourced from a swimming pool spinning spectrally over a tight backdrop of punching electro rhythms and suitably epic-sounding shimmering synth tones.
'Work' is a more than worthy debut album from Elektrofant that displays more stylistic cohesion and originality over its ten tracks than many similar records of its type, and also shows Skrudland and Anfinnsen fusing their eclectic musical influences to create a Euro-tinged electrobreaks hybrid that goes down smoothly while also sounding like their very own flavour. 'Work' manages to touch on a wide range of different territories without ever quite sounding like Elektrofant are over-extending their abilities, and while some of the pyrokinetic guitar solos might have the less fretboard-inclined running for cover, there's plenty here to satisfy those who like their funky electro dusted with a stylish yet not too serious Euroclash sheen. Recommended.
Evil Chris