Anmeldelser

Dagsavisen/Nye Takter
Fra verdensrommet til verdens h�yeste fjell: Sakte og stillferdig n�rmer Geir Jenssens seg jorden, og g�r inn for landing med en av sine fineste plater.
En "dropsonde" er et m�leinstrument som slippes ut fra stor h�yde og daler ned gjennom atmosf�ren mens det sender ut signaler.

Det forrige albumet fra Troms�s elektronika-pioner var det litt strenge "Autour De La Lune" (2004), et bestillingsverk fra fransk radio til en dramatisering av Jules Verne-romanen "En reise rundt m�nen". "Dropsonde" er hans �ttende Biosphere-album og framst�r som den egentlige oppf�lgeren til mesterlige "Shenzhou" (2002), som var basert p� lydsl�yfer fra gamle Debussy-innspillinger. N� overrasker Jenssen ved � bringe inn samplede jazztrommer i sin ellers s� spartanske, rytmefattige verden av lyder. Han klipper skarptrommene om til odde rytmefigurer og bruker dem med hypnotisk effekt p� spor som "Arafura" og "Birds Fly By Flapping Their Wings" � det lyder som St. Germains "Rose Rouge" teleportert fra en fremmed sivilisasjon. Det er stadig noe fascinerende annerledes og avsondret ved Geir Jenssens musikk, som en elektronikaens Jan Garbarek har han finslipt en tone og et uttrykk over lang tid. P� ett plan fortsetter "Dropsonde" reisen mot stillheten, i sv�rt minimalistiske spor basert p� bare to-tre lyder som strekkes ut over lange, suggererende flater. Mange ganger minner plata mer om hans remikser av Arne Nordheim enn de teknopregede gjennombruddsplatene "Microgravity" og "Patashnik".

Samtidig inneholder plata bortimot euforiske spor som jazz-samplende "In Triple Time", og avslutningssporet "People Are Friends" understreker at Jenssen ikke er kald eller fjern. Men han er egen, og "Dropsonde" er noe helt eget; det er en original musikers skildring av verden rundt seg, med lyder innhentet p� 7.500 meters h�yde � innledende "Dissolving Clouds" s�ker � gjenskape den svimlende, nesten narkotiske effekten av v�re s� h�yt oppe at man har himmelen under seg.

Kanskje er "Dropsonde" s� langt som han klarte � komme. N� truer han med � trekke seg tilbake fra elektronika og konsentrere seg om "field recordings" � for Geir Jenssen er musikken kommet i veien for lyden. I s� fall viser "Dropsonde" en stor artist som gir seg mens han er p� toppen. Eller forh�pentlig bare: En stor artist p� toppen.
(6/6) Bernt Erik Pedersen

Dagbladet
Maktdemonstrasjon
Geir "Biosphere" Jenssen har levert sitt beste album hittil i karrieren. N�r Geir Jenssen sier seg lei av elektronika og s�vndyssende technorytmer, er det sannsynligvis en spissformulering for � markere at sjangeren per i dag ikke byr p� mye spennende - og ikke en drastisk tilbaketrekning fra musikken. Forh�pentligvis.

En maktdemonstrasjon
Han kan uansett ikke beskyldes for � v�re en av disse som klager uten � komme opp med bedre alternativer, for "Dropsonde" er ikke kjedelig. Tvert imot er den en maktdemonstrasjon innen sjangeren han n� tar avstand fra, og en pekepinn p� hva Biosphere er, har v�rt og kan bli.

Ulike stiler
For mens albumet er en foredling av ulike stiler han har v�rt innom tidligere - fra ambient p� �pneren "Dissolving Clouds", dronende p� "Daphnis 26", til robotisk pulserende p� "Altostratus" - er det ogs� en utvikling og utvidelse av det musikalske uttrykket hans.

Arktisk er et begrep som alltid har blitt brukt for � beskrive landskapet Biosphere opererer i, men her har den globale oppvarmingen n�dd hans kj�lige verden. Oppstykka, lag-p�-lag jazztrommer har gjort musikken mer tilgjengelig og mindre bister. "Birds Fly By Flapping Their Wings" kunne v�rt St. Germain p� sitt beste og mest komplekse, og ville for eksempel ikke v�rt i helt fremmed selskap p� en kaf�samler, mens den nydelige, vare og varme "Fall In Fall Out" er l�ta som best eksemplifiserer nye vendinger. Forsiktig perkussiv og melodisk forener den fortid og framtid, med stor dybde og fyldig tekstur.

I toppen
Det kan hende en epoke er over, men det kan like godt v�re starten p� en ny. Sikkert er det iallfall at Biospheres �ttende album er hans kanskje beste, helt i toppen av en allerede imponerende katalog.
(5/6) Birgitte H. Mandelid

Aftenposten
Det er femten �r siden Geir Jenssen utga sitt f�rste Biospherealbum, og han er fortsatt rik p� ideer.
Det siger en stillferdig str�m gjennom �pningssporet "Dissolving Clouds". Et pausesignal for akvariefisk eller akkompagnement til lett skydekke. Biosphere kjenner alle bokstavene i begrepet ambient og legger seg p� en puls Brian Eno var nede i mot slutten av 70-tallet. Geir Jenssen l�ner ogs� rytmiske id�er fra jazzen og bygger allianser med det bl�skimrede. Musikken er introvert av vesen, og repetisjon av m�nstre kombineres med rik lydmasse. "Dropsonde" er et godt alternativ til mas. Biosphere viser hvordan den elektroniske musikken kan n�rme seg det behagelige, uten � gi avkall p� substans eller miste relevans. Det st�r respekt av det Geir Jenssen gj�r p� "Dropsonde". Man trenger en viss erfaring for � kunne g� p� sokkelesten og sette spor p� denne m�ten.
(5/6) Arild R. Andersen
 

VG
En sann norsk pion�r viser seg fra sin beste side, igjen.
Geir Jenssen er kanskje lei av "arktisk"-stempelet han har hatt p� seg i snart to ti�r, men hans umiskjennelige lydbilde bringer fortsatt tankene til kalde, �pne, isfrosne landskap - betraktet av en godt p�kledd observat�r med unik evne til � omsette det han ser i tilgjengelig, givende musikk.

Det er en rak linje fra Brian Enos ambientplater fra sytti- og �ttitallet til Biosphere anno 2006, og de har til felles den spesielle egenskapen det er � f� elektronisk musikk med f� og ofte stillest�ende elementer til � bli totalt bergtagende. Og selv om det er mye skurrende lyd og skumle stemninger som griper tak og holder fast, er det mest av alt behagelig � h�re p� "Dropsonde".

Den er noe lettere � komme inn i enn Jenssens siste plater, ofte regelrett melodi�s, med hyppige bes�k av nydelige, intense jazztrommer. Og de som mener at dette er "samtidsmusikk" har helt rett: Bare sjekk temperaturen ute i dag.
(5/6) Thomas Tahseth

Bergens Tidende
Mer arktisk elektronika, men denne gangen med jazzinnslag.
Geir Jenssen er gudfaren til norsk elektronika. Han debuterte i 1991 med albumet "Microgravity", men hadde allerede da noen �r under beltet sammen med Bel Canto og med soloprosjektet Bleep. P� de to siste albumene, "Shenzhou" og "Autours de la Lune" har han n�rmest arbeidet mot ikke-lyd, der spesielt det siste albumet nesten utelukkende bestod av svak during og vage stemninger. Med "Dropsonde" er Biosphere tilbake til hypnotisk, repeterende l�ter med rytmespor, men med en varm analog lyd som kommer fra samplingene han bruker. Biosphere st�r hele tiden i fare for � bli en parodi p� seg selv. Med titler som "Dissolving Clouds", "People Are Friends" og ikke minst "Birds Fly By Flapping Their Wings" (med fuglelyder spilt inn i Tibet!), spiller han opp til alle klisj�ene om ambient elektronika. Det som redder ham er at han er god til det han gj�r. "Dropsonde" er en herlig plate som nikker b�de til Debussy-eksperimentene p� "Shenzhou", til modaljazz og til albumene Biosphere ga ut p� '90-tallet.
(5/6) Walter N. Wehus

Natt & Dag
Det er ikke til � komme fra - ordet er glasialt. Geir Jenssens muligens siste prosjekt med et anstr�k av rytmer (i tradisjonell forstand) er likevel ikke helt entydig, og det er bortimot umulig � beskrive det p� meningsfylt vis. Til det har anmelderklisjeene st�tt altfor tett i alle �rene han har holdt p�. Jo da, det f�rste som falle en inn er svevende dr�mmebilder, skimrende, gjennomskinnelige polarakvareller, kalvende isfjell i slow motion, stumme fugleskrik mot en endel�s elektrisk bl� himmel... osv. Men setter man seg ned og lytter til denne parallelt med feks tidligerere Jenssen-prosjekter som Fires of Ork, blir hans utsagn om at "musikken kommer i veien for lyden" for ham, lett bekymringsfullt, i hvertfall for undertegnede - jeg setter nemlig stor, stor pris p� hans tiln�rming til det rytmiske. Lyder man i utgangspunktet ville tippe stammet fra, tja, en rautende sj�ku?, viser seg for det f�rste � v�re fugler samplet i 5700 meters h�yde i Tibet, og dessuten et rytmisk skjellett for og etablering av et motiv som man i et lettbeint �yeblikk ville tippet var St.Germain, eller dess like. Andre steder smyger samplede "jazz-tromer" seg rundt halsen p� deg fra f�rste sekund. Det er kanskje angsten for � bli spilt p� kaffebarer og "etnisk orienterte" kritthvite "lounges" som gj�r at Jenssen �nsker � distansere seg. Jeg synes han skal gi blaffen i det, men skulle han likevel finne ut at han gj�r et veivalg, s� avslutter han i hvert fall sitt "gamle liv"  med noe av det aller flotteste han har gjort. Og han takker Pet Shop Boys' Neil Tennant p� coveret, hehe.
(5/6) John Erik Frydenlund

Nordlys
Flyr h�yt
Kall det ambient, kall det arktisk, kall det svevende stemningselectronica - kall det hva du vil, faktum er at Geir Jenssens Dropsonde viser at mannen fortsatt er den aller beste. Og enda bedre, han er en artist i bevegelse som det fortsatt er uhyre spennende � f�lge. Mens de foreg�ende albumene Shenzhou og Autour de la Lune beveget seg i m�rkere og dypere landskaper, er det mer lys, mer vennlighet, mer varme i Dropsonde. En av drifkreftene her er samplede trommeloops, symbaler og skarptrommer som fra et sl�yt jazzorkester p� 50-tallet, brukt som motor i Jenssens velkjente abstrakte lydlandskaper som gjennom repetisjoner og tilsynelatende monotoni hypnotiserer og fanger. Det som berger Jenssen fra den store ensformigheten er evnen til � f� musikken til � leve. Dropsonde er som et vesen med puls, pust og kj�lig svette. Arktisk har etter hvert blitt en Jenssen-Klisj�. H�r fantastiske Birds Fly By Flapping Their Wings (med opptak fra fuglers vingeslag p� 5700 meters h�yde i Tibet), In Tripple Time og Arafura, og oppdag at Jenssen kan v�re mer cool en arktisk.
(5/6) Danny J. Pellicer

Spirit
Kj�rt barn har mange navn, og om man velger � kalle Biospheres musikk for ambient, arktisk lydlandskap eller iskald elektronika, spiller liten rolle. Poenget er at det skal mye til for � engasjere lytteren med slik musikk.
Jeg mener: Hvilken som helst tulling med et keyboard kan lage syv minutter lange spor med rare navn som messer over �n eller to svevende akkorder. Og �rlig talt trodde jeg at jeg var luta lei Geir Jensen og hans fjell-inspirerte lydtepper.
Men med Dropsonde f�r Jensen meg lekende lett til � bli med p� sveveturen gjennom hans stemningsfulle lydatmosf�re. Jeg vet ikke helt hva det er ? jeg tror ikke det er de St.Germain-aktige jazztrommene han krydrer flere av sporene med ? men et eller annet gj�r at jeg dr�mmer meg bort og f�r ro i sjelen av denne platen.
Kanskje er det noe s� enkelt som at naturmannen Jensen selv har skj�nt noe viktig om sinnsro p� sine mange fjellturer, og har funnet en magisk m�te � formidle dette gjennom musikken p�. Jeg vet ikke.
(5/6) Aage A. Wolff