Dagsavisen
Har du sett: Her venter man i �revis p� en bra norsk soulplate, og s� kommer det to p� en gang! Stavangerduoen Fenomenon beveger seg i enda st�rre grad enn Sofian mot rendyrket pop - en l�t som "Point Of No Return" kan man formelig h�re str�mme ut av radioen i rushtrafikk-tid. Samtidig har de klare soulreferanser i bunn. Etter den fine debuten "Hourglass" har de beveget seg bort fra nujazz og programmerte rytmer, mot et mer live-preget sound, samtidig som dette er musikk med et klart studiopreg. Den f�rste plata minnet iblant om Scritti Politti, det gj�r denne ogs�, ikke minst p� grunn av Kjetil Ingebrigtsens sarte falsettstemme. Mens andre deler av plata bringer tankene i retning 80-tallets jazz-funk-fusion-eksesser. Og det hviler en slags selvbevisst smartness over hele prosjektet som sperrer for den direkte f�lelsesmessige kommunikasjon som god soul jo handler om. Men bevares, flere sporene p� plata har mye for seg og Fenomenon l�ter konsekvent og unorsk bra.
(4/6) Bernt Erik Pedersen

Nordlys
Delikat fenomen.
Fenomenon leverer delikat funky pop du ikke finner maken her til lands. Kjetil Ingebretsen og H�vard Rosenberg fortjener oppmerksomhet med sitt fine andre-album In Stereo - lekre Doin' Something og den varme balladen Your Best You har hitpotensial. Fjor�rets Insomnia-gjengere gjemmer ikke Fenomenon smash av en sceneopptreden - stikkord: stilrent, hvitt tennisutstyr fra Nastase/Borg-perioden.
Et tulleband? Langt der ifra. Fenomenon har g�tt fra � v�re elektronisk basert til � bli et vassekte poporkester med lekker vokal og et organisk og funky lydbilde med svette bl�sere og fete ordelakkorder. Jeg aner ikke om det er flere enn meg som husker Scritti Politti - et nedlagt kvalitetsband fra 80-tallet - men Fenomenon minner mye om Scritti, mye p� grunn av Ingebretsens fine vokal. Problemet er imidlertid at l�tmaterialet gjennomg�ende er for anonymt, og det er skjelden noen fordel for popplater.
(4/5) Danny J. Pellicer

Rogalands Avis
Hitl�tene mangler, men Stavanger-duoen Fenomenon er blitt mer sexy siden sist.
Stavanger-duoen Kjetil Ingebretsen og H�vard Rosenberg har jobbet raskt. Det er bare et snaut �r siden de debuterte med "Hourglass". Siden da har de valgt � rendyrke sine funk- og soulinspirasjoner. Basisen er fortsatt elektronika. Men der de f�r kunne sammenlignes med andre norske band som opererer i sjangeren, som Ralph Myerz og Ugress, har n� de beveget seg over til et mer vokal- og melodidrevet lydbilde.
Det hele er solid og godt gjennomarbeidet. Men det blir ikke mer enn en plate som du kan, men ikke m�, skaffe deg. Den sexy, slepende vokalstilen til Ingebretsen er t�ff. Men det mangler potensielle hitl�ter. Derfor frykter at jeg at platen for gjennomsnittslytteren vil falle i kategorien " for spesielt interesserte".
Sverger du til den norske elektronikascenen som har bygd seg stor og sterk de siste �rene, vil du f� en utfordring. Men er popsoulen ditt hjerte n�rmest, vil du oppleve nytelse.
(4/5) Mari Rollag Evensen

Dagbladet
Stavanger-gutta Kjetil Ingebretsen og H�vard Rosenberg har puset rundt p� den europeiske klubbjazzscenen i �revis, og har til og med f�tt med en l�t p� soundtracket til Hollywood-filmen "The Island". Annenalbumet "In Stereo" best�r av akkurat passe glatt souljazz, finfin for slappe s�ndager og rolige r�dvinsmiddager. Riktignok skjer det ikke s� mye, men guttas bl�te beats og Ingebretsens polerte soulstemme skaper en stemning av behagelig latskap. Og noen ganger kan det rett og slett v�re ganske �lreit med bekymringsl�shet.
(4/6) Sigrid Hvidsten

Grus
Ikke alle har h�rt om Stavanger-duoen Fenomenon, men de har gitt ut plater b�de i Norge og i utlandet helt siden �r 2000. I begynnelsen signerte de med det legendariske platelabelen Nuphonic, noe som f�rte til at deres l�ter ble brukt p� en rekke platekompilasjoner verden over. Dette gjorde dem kjente, og de ble kapret av norske Beatservice da Nuphonic ble oppl�st. I disse dager der de hottere og mer kjent enn noen gang f�r, og dette vises ved det at de nylig har signert kontrakt til � bidra til filmmusikken til den nye Hollywood-fimen "The Island".
Det omtalte fenomenet startet med � lage musikk som befant seg i chilloutsjangeren. Senere utvikle de et sound som best kan beskrives som "80-talls electro-pop".  Med dette albumet har de igjen returnert til de mer avslappende stemninger, noe � la deres Nuphonic-dager. Som vanlig er de rolige tonene kombinert med en klar vokal av Kjetil Ingebretsen. Plata er dominert av jazz- og soul-aktige stemninger, tradisjonelle trommelyder, noe gitar og piano, mens de ogs� har bevart noe av 80-tallspreget med regelmessige innslag av synth. Plata er melodi�s og klar, ikke abstrakt. Dette er ikke obskur electronica, men musikk de fleste kan like. De har ogs� f�tt plass til et par kj�rlighetssanger, noe l�ta "Allright" er et godt eksempel p�.
Alt i alt er dette en bra, ikke ekstraordin�r plate. Den har mange godl�ter som passer best for stonere som veksler mellom positive og melankolske stemninger. Uttrykket "forholdsvis glatt og stilfull p� en gang" kan vel bekrive denne gruppa noks� godt. Ikke alt ved Norge er middelm�dig. Vi har faktisk en ganske proff og veletablert musikkscene til � v�re et s� lite land. Dette er nok et bidrag til � forsterke dette inntrykket.
Krisitan Holmgren

Exact
Med et av �rets kuleste cover, kommer her en av �rets kuleste norske partyplater. Dette er nesten s� langt vekk fra rocken du kan komme, men derimot er det sterke innslag av soul og funk i musikken som vokalist Kjetil Ingtebretsen og tangentknekker H�vard Rosenberg lager. De har etter hvert f�tt med seg gitartist Kjetil Lunde og Ruben Dalen p� trommer, som har gitt de l�tene de har deltatt p� et litt mer rocka preg. B�de �pningsl�ta og avlsutningen vitner om et band som egentlig har mer egenart enn de klarer � formidle p� plate. Dette er et stabiliseringsprosjekt som lover godt for neste fremst�t fra Fenomenon.
(4/6) MD

Stavanger Aftenblad
Soul fra sofadypet
Der nujazz og broken beats f�r hersket i landskapet til Kjetil Ingebretsen og H�vard Rosenberg, har soul og funk n� overtatt store deler av kontrollen.
Stavanger-duoen er kommet fram til album nummer to, og b�de stilen og musikken er blitt mer finpusset.
Egentlig litt for finpusset. De befinner seg innenfor et spennende omr�de, og Kjetil Ingebretsen har stemmen som skal til for � takle formatet. Fenomen har ogs� mot til � utfordre sjangeren, som p� "Come & go", der jazzen spiser seg inn i soulen, for s� � g� over i diskofisert funk i neste kutt. Men hvor er svettelukten? Gl�den? Lidenskapen? "Who's to say" er en l�t som burde ost av alt dette, men som isteden f�yer seg inn i rekken av finslige sanger.
Heldigvis har duoen evnen til � skrive gode melodier, noe som ikke minst viser godt igjen i elegante "Doing somethin'" og spretne "Slow, steady". Balladen "Allright" kommer ogs� ut p� plussiden, men en kan ikke la v�re � tenke p� hva en fyr som Prince ville f�tt ut av den.
Thomas Dybdahl har levert "Your best you" og har v�rt p� � skrive "Point of no return". Den f�rste en typisk Dybdahl-sang, uten at Fenomen gj�r noe s�rlig annerledes med den. Sistnevnte h�rer til albumets mer friske l�ter, og holder absolutt.
Alt i alt en plate � kose seg med, der melodiene og vokalbruken er de st�rste fortrinnene.
(4/6) Geir Flat�e

Aftenposten
Fjor�rets debutalbum, "Hourglass", var noe sprikende i sitt uttrykk hvor nujazz og downbeat ble blandet med klare 80-talls pop-referanser. �rets oppf�lger er mer stilsikker og gjennomf�rt enn sin forgjenger. Men den mangler et par av de viktige x-faktorene, noe som gj�r at denne utgivelsen er et godt stykke fra � v�re et fenomen. Men Stavanger-duoen har for all del noe � by p�, og "In Stereo" preges av store porsjoner soul, funk og pop, og gruppens ene halvpart, Kjetil Ingebretsen, imponerer med sine vokalprestasjoner p� samtlige av l�tene, og minner om en mildere utgave av Justin Timberlake m�ter Jamiroquai og Terence Trent D'Arby. "Doin Something" er en ultraglatt, men catchy potensiell radiosingel. Dette gjelder ogs� for den noe mer upolerte, "Slow, Steady", som minner om hitfenomenet "Turn On, Tune in Cop Out" til Freakpower. Det er et par tre andre innslag som ogs� behager, men en sterkere tanngard savnes.
(3/5) Ariane S Nilsen