BS060 Kolar Goi: Kolar Goi

prev next


Kolar Goi:
Kolar Goi

Format: CD
Label: Beatservice Records
Catalogue number: BS060CD
Release date: 27. oct 2003
Export date: 26. jan 2004

press info // reviewsDownload:
eMusic

Stream:
Spotify // Apple Music // Tidal // YouTube Music

01

Audio Krill

02

Space Ballade

03

Unjárga City

04

The Good, The Bad And The Ugly Computer

05

Sweet Tape Machine

06

Way Back

07

The Planet

08

Salt

09

Call 149

10

Musta Pekka


Press info

Gaute Barlindhaug fra Tromsø hadde tidligere artistnavnet Aedena Cycle, men på grunn av en ivrig amerikansk advokat måtte han skifte navn. Så her er debutalbumet til Kolar Goi!

Siden forrige Aedena Cycle album har Gaute produsert og vært livegjestemusiker for Bel Canto, samt livesamarbeid med Anneli Drecker og jazz-trombonisten Øystein Blix. 

Øystein Blix bidrar også på albumet, i tillegg til gjestemusikere på gitar, vibrafon, bass og trommer.

Musikalsk er det en videreføring av forrige Aedena Cycle album, med små-sjeiv "arktisk" elektronika med Gautes karakteristiske synkoperte rytmestrukturer og jazza elementer. Med referanser både til Biosphere og til engelsk undergrunns-elektronika som Plaid og Boards of Canada.

På albumet finner vi også nye versjoner av de to Kolar Goi låtene fra 12"-eren som kom i 2001.

Gaute Barlindhaug from Tromsø in the far north of Norway used to call himself Aedena Cycle, but due to legal reasons, he had to change his name. Enter the debut album from Kolar Goi!

Since the last Aedena Cycle album, Gaute have been producer and live knob twiddler for Norwegian pop-electronica band Bel Canto, plus live cooperations with Anneli Drecker of Bel Canto and jazz trombone player Øystein Blix.

Øystein Blix is also contributing on the album, in addition to guest musicians on guitar, vibes, bass and drums.

Musically, the album is an evolution from the last Aedena Cycle album, wit the familiar leftfield "arctic" elektronika, with Gautes characteristic syncopated rhythm structures and jazzy elements. With references to both Biosphere and English underground electronika like Plaid and Boards of Canada. 

The two tracks from the 2001 12" are also featured on the album in new versions.


Anmeldelser [reviews ]

Mute
Da Gaute Barlindhaug lagde ambient under Aedena Cycle-navnet var ikke umiddelbar tilgjengelighet det som stod mest i fokus, akkurat. Nå er jeg vanligvis en svoren forsvarer av innadvendthet, men AC-platene var til tider vel vanskelige å få grep på, selv om de var bra. I utgangspunktet representerer dette første Kolar Goi-albumet ikke noen radikal nyorientering for Gaute - det er først og fremst en vidreføring av det han "alltid" har drevet med, dvs kjølig og litt kantete ekeltronika blandet med jazz-elementer. Men det virker som om det ikke-planlagte navnebyttet faktisk har sammenfalt med en viss justering av den musikalske kursen, enten det er bevisst eller ikke. Denne nye skiva hans er i hvert fall en mer håndgripelig og mindre abstrakt lytteopplevelse enn hva han har begått tidligere. Det er mer skarpskodde rytmer, mer lekent groove og mindre drodling. Det er ikke alt stoffet som griper meg, men når det sitter er det virkelig magnifik: Om du konsulterer de tre beste låtene, "Sweet Tape Machine", "Call 149" og "Musta Pekka", bør du bli overbevist om at mannen har noe å fare med. Tromsø-electronica er kanskje ikke førstesidestoff lenger, men den lever faktisk i beste velgående. I hvert fall på denne plata.

(7/10) Ørjan Sletner

Nordlys
Ulastelig eleganse.

Når folk først skal bruke lang tid på å få ut ei plate, så er det en fordel at den er bra. Tromsøværing Gaute Barlindhaug, alias Kolar Goi, har brukt lang tid, og ja - resultatet er et flott elektronika-album egnet til å tilfredsstille både elektroinsidere og vanlige folk - sjøl om Barlindhaug ikke jakter hitlister på samme måte som de tidligere kollegene i Röyksopp. Dette albumet har gått noen runder hjemme hos meg de siste ukene, og det er svært vanskelig å bli lei, her det hele tida nye, fine ting å oppdage. Sjøl om rytmemønstrene er tidvis intrikate, har Barlindhaug en ulastelig eleganse i fingerspissene, en melankolsk nerve og en utsøkt sans for catchy samples, som gjør at musikken hans lever og berører mer enn den imponerer teknisk. Det er en god ting.
(5/6) Danny J. Pellicer

Exact
Det er det lett arktiske lyset som alltid har ligget i musikken til Gaute Barlindhaug. Tromsøværingen måtte bytte navn fra Aedena Cycle etter rettslig påtrykk, men fortsetter med den samme skakke rocka tilnærmingen til både det elektroniske soundet og måten å bygge opp låter på. Her finnes både steril og rå elektronikk, men også noen beats og sound som passer på en hvilken som helst jazzfestival. Om du bor midt i byen, kan du la Gaute åpne for de vide norske landskap for deg, samtidig som han treffer deg med de tøffeste arrangement når du skuer ut over fjellheimen. Når du blir kjent med musikken og mannen, omtrent etter tre-fire runder, er han en solid følgesvenn.
(5/6) KD

Dagsavisen/Nye Takter
Det gamle Röyksopp
I norsk elektronikas spede barndom (1994) kom Tromsøgruppa Aedena Cycle med sin første 12-tommer på belgiske R&S Records. Blant medlemmene var Torbjørn Bruntland og Svein Berge, som siden er blitt verdensberømt som Röyksopp. Mens Gaute Barlindhaug holdt på som Aedena Cycle helt til i 2001, da amerikanske advokater tvang ham til å skifte navn (det kommer fra en tegneserie av Moebius). Dette er hans første album som Kolar Goi, uten at stilen er dramatisk forandret, annet enn at han er blitt noe mer konsis. Og det er noe tromsøsk over soundet, det lett isolerte og melankolske draget og de distanserte samplene – dette er musikk som kommer langt borte fra. Barlindhaug bruker elementer av både østlig verdensmusikk og jazz, og kan iblant minne om Nils Petter Molvær. Det er fin lyttemusikk som ikke byr på noe revolusjonerende nytt og annerledes. Så Kolar Goi vil neppe følge i Röyksopps fotspor, men idérikdommen er det ingenting å si på, så Barlindhaug vil sikkert kunne fortsette å produsere pene album for et knippe spesielt interesserte. Og det vil vel alle parter være tilfreds med. 
Bernt Erik Pedersen

Bergens Tidende
Fra Biosphere til Jazzanova på 45 minutter

Noen husker kanskje Gaute Barlindhaug som Aedena Cycle, men nå har Tromsøværingen skiftet navn, om ikke beite. Han har tidligere jobbet med både Bel Canto og Anneli Drecker, og nå er det altså igjen arktisk elektronika som står på programmet. Kolar Goi står i Biosphere-tradisjonen, men er gladere i synkoperte rytmer enn forgjengeren. På denne debuten florerer det av intrikate rytmemønstre, men de sameksisterer harmonisk med mer flytende, nordlige lydlandskap. "Kolar Goi" er likevel for ujevn til å bli nevnt i samme utpust som førnevnte Bisphere. Hvor nyskapende det er å bruke et modem som lydeffekt ("The good, the bad and the ugly computer") er én ting, og det er alltid et aber når låter ikke fungerer i det hele tatt ("Audio Krill"). På andre spor slår han til med raske, heidundrende rytmer, funkis-bass og en feelgood-stemning som gjør at man kan tilgi ham det meste. Vi venter spent på oppfølgeren.
(4/6) Walter N. Wehus

Aftenposten/Oslopuls
Kjølig eleganse - elegant, men tradisjonell Tromsø-elektronika. 
Norsk elektronika er inne i en liten identitetskrise etter suksessen til Röyksopp og Nils Petter Molvær. 
Forhåpningene er nye eksportsuksesser, men konsekvensene har snarere vært en vissstagnasjon. Gaute Barlindhaug fra Tromsø spilte med Torbjørn Brundtland og Svein Berge i Aedena Cycle, men mens Röyksopp erobret verden med sin varme, elektroniske pop fikk Barlindhaug advokatene til den franske serieskaperen Moebius på nakken fordi "Aedena Cycle" også er navnet på en av Moebius' serier. 
Selv om bandnavnet er nytt, må "Kolar Goi" ses på som det tredje Aedena Cycle-albumet. Det følger ganske tett i sporet fra 1990s "Cargo Cult": Kjølig Tromsø-elektronika med skrudde Warp-aktige rytmespor, samt en sterkere smak av jazz - hjulpet frem av trombonist Øystein Blix. Det ligger et sted mellom Biosphere, norsk klubbjazz og Plaid, men er ikke akkurat albumet som vil revolusjonere norsk elektronika.
(4/6) Øivind Holen

Reviews

InTheMix
Kolar Goi is the latest musical project from Norwegian producer and musician Gaute Barlindhaug, who hails from the northern city of Tromso – a veritable hotbed of musical creativity that has also given the world Biosphere, Kings Of Convenience and Royksopp.
Barlindhaug first emerged in the early 90s as part of Tromso’s second wave of techno and ambient producers, as a member of the quartet Aedena Cycle, who released the acclaimed ‘Traveller’s Dream’ EP on the Belgian Apollo Records label in 1994. After a few compilation appearances and live shows, the quartet went separate ways but Barlindhaug continued to work solo under the Aedena Cycle name, releasing the ‘Albite’ album in 1997, followed by a second full-length, ‘Cargo Cult’ in 1999 (both on Beatservice Records). Now, due to unexpected legal wrangling over the Aedena Cycle name, Barlindhaug has changed his project name to ‘Kolar Goi’ for this third solo effort.
In the time since 1999’s ‘Cargo Cult’, Barlindhaug has been involved both as a producer and live performer for Norwegian electronic-pop band Bel Canto, and has collaborated live with both Anneli Drecker of Bel Canto and jazz trombone player Oystein Blix. Blix also contributes trombone sound sources to this album, in addition to a range of other musicians on guitars, vibraphone, bass and percussion. It’s the contributions of these live players, filtered through Barlindhaug’s IDM beat-stretching sequencers and software, that lends ‘Kolar Goi’ a constantly tangible jazz-influenced pulse that beats below all of the complex timestretching and cycling delayed-out chords. This is an album focussed around attention to textures – rather than including simple minimal clicking IDM beats that could have been generated using software by any number of names, every beat is matched with a manipulated live sample to add a real organic ‘stroke’ to every drum hit.
‘Audio Krill’ opens this album with glimmering menacing ambience before shifting into a shuffling breakbeat IDM groove that almost sounds like a spooky Funkstorung, each breakbeat built around an echoing percussion rimshot that adds a real sense of metallic texture. The heavy dose of synthy funk is offset by some unsettling and mournful slide guitar amongst the echoing layers of sampled reverb, before ‘Space Ballade’ chimes in with warmer tones and jazzy breakbeats constructed from brush-drum samples, the atmosphere lifted by some groovy melodic synthlines and echoing wah-guitar. ‘Unjarga City’ places the emphasis on groovy funk, with hip hop-influenced beats and sexy synths undulating alongside cut up and manipulated electric guitar, while ‘The Good, The Bad and The Ugly Computer’ treads closer to Herbaliser territory, with flutes and funky slap bass laid over shuffling spy-movie drums and squelching synths.
‘Sweet Tape Machine’ is built around wistful cycling delayed-out synth chords and skeletal downtempo beats that bring to mind Boards of Canada, before ‘Way Back’ breaks the mood, slowly fading in with reverbed piano tones and bass upon which Blix’s melancholy smoky trombone tones ring, in a moment that feels closer in spirit to Miles Davis’ ‘On The Corner’ than many of Barlindhaug’s jazz-mashing IDM contemporaries.
‘The Planet’ injects a dash of ominous cinematic menace, its thriller-movie droning strings slowly building towards a climax that never quite comes, ‘Salt’ rides a clicking downtempo breakbeat that’s coloured with sultry Bollywood-tinged string tones, ringing bleeps and funky clavinet keys, while ‘Call 149’ brings back the funk with slap bass, electric guitar inflections and jazzy horns built around skittering cut-up cymbals and snares. Finally, ‘Musta Pekka’ closes this collection with shimmering violin textures and vocoded singing over slamming studio-manipulated live drum breaks, thick funk-infused bass and an almost Balearic-sounding piano melody line.
‘Kolar Goi’ is easily one of the strongest downtempo / leftfield electronic releases that I’ve heard so far this year, and what sets it immediately apart from many other players in today’s crowded IDM breakbeat scene is the predominantly human and organic feel that’s present in every track. By constructing tracks around human performances rather than simply working with jazz rhythms and tones through whatever latest software plug-in is available, Barlindhaug avoids the trap that a lot of other producers fall into –digital cut-up jazz that just sounds cold. ‘Kolar Goi’ by contrast contains a distinct warmth in every rimshot, brushstroke and bass pluck that’s sure to keep the cold at bay as you retreat into some latenight listening this winter.
Evil Chris 2


Main // Information // History // Artists // Releases // Live // Mailorder