BS083 Biosphere: Dropsonde

prev next


Biosphere:
Dropsonde

Format: CD
Catalogue number: BS083CD
Release date: 13. feb 2006

press info // reviews

Download:
iTunes

Stream:
Apple Music

Scandinavia only

01

Dissolving Clouds

02

Birds Fly By Flapping Their Wings

03

Warmed By The Drift

04

In Triple Time

05

From A Solid To A Liquid

06

Arafura

07

Fall In, Fall Out

08

Daphnis 26

09

Altostratus

10

Sherbrooke

11

People Are Friends


Press info

Geir Jenssen er en av pionerene innenfor den nyere elektroniske musikken. Siden første Biosphere album i 1991 har han vært en viktig og anerkjent internasjonal aktør innenfor ambient og elektronisk musikk.

Hans to foregående album Shenzhou (2002) og spesielt Autour de la Lune (2004) har utforsket de mørkere og dypere sidene av Biosphere sitt lydunivers. Men på Dropsonde tar han et skritt i en mer tilgjengelig retning, hvor jazzrytmikken og hypnotiske repetisjoner blandes med svevende lydflater.

En "dropsonde" er et verktøy for vær- og atmosfæreforskning, som slippes fra fly og som samler data på vegen ned, og som sender dette via radiosignaler til flyet. Fallet kan bremses med hjelp av fallskjerm. Informasjon som samles inn av en typisk dropsonde kan for eksempel være vindhastighet, temperatur, luftfuktighet og atmosfærisk trykk.


Anmeldelser

Dagsavisen/Nye Takter
Fra verdensrommet til verdens høyeste fjell: Sakte og stillferdig nærmer Geir Jenssens seg jorden, og går inn for landing med en av sine fineste plater.
En "dropsonde" er et måleinstrument som slippes ut fra stor høyde og daler ned gjennom atmosfæren mens det sender ut signaler.

Det forrige albumet fra Tromsøs elektronika-pioner var det litt strenge "Autour De La Lune" (2004), et bestillingsverk fra fransk radio til en dramatisering av Jules Verne-romanen "En reise rundt månen". "Dropsonde" er hans åttende Biosphere-album og framstår som den egentlige oppfølgeren til mesterlige "Shenzhou" (2002), som var basert på lydsløyfer fra gamle Debussy-innspillinger. Nå overrasker Jenssen ved å bringe inn samplede jazztrommer i sin ellers så spartanske, rytmefattige verden av lyder. Han klipper skarptrommene om til odde rytmefigurer og bruker dem med hypnotisk effekt på spor som "Arafura" og "Birds Fly By Flapping Their Wings" – det lyder som St. Germains "Rose Rouge" teleportert fra en fremmed sivilisasjon. Det er stadig noe fascinerende annerledes og avsondret ved Geir Jenssens musikk, som en elektronikaens Jan Garbarek har han finslipt en tone og et uttrykk over lang tid. På ett plan fortsetter "Dropsonde" reisen mot stillheten, i svært minimalistiske spor basert på bare to-tre lyder som strekkes ut over lange, suggererende flater. Mange ganger minner plata mer om hans remikser av Arne Nordheim enn de teknopregede gjennombruddsplatene "Microgravity" og "Patashnik".

Samtidig inneholder plata bortimot euforiske spor som jazz-samplende "In Triple Time", og avslutningssporet "People Are Friends" understreker at Jenssen ikke er kald eller fjern. Men han er egen, og "Dropsonde" er noe helt eget; det er en original musikers skildring av verden rundt seg, med lyder innhentet på 7.500 meters høyde – innledende "Dissolving Clouds" søker å gjenskape den svimlende, nesten narkotiske effekten av være så høyt oppe at man har himmelen under seg.

Kanskje er "Dropsonde" så langt som han klarte å komme. Nå truer han med å trekke seg tilbake fra elektronika og konsentrere seg om "field recordings" – for Geir Jenssen er musikken kommet i veien for lyden. I så fall viser "Dropsonde" en stor artist som gir seg mens han er på toppen. Eller forhåpentlig bare: En stor artist på toppen.
(6/6) Bernt Erik Pedersen

Dagbladet
Maktdemonstrasjon

Geir "Biosphere" Jenssen har levert sitt beste album hittil i karrieren. Når Geir Jenssen sier seg lei av elektronika og søvndyssende technorytmer, er det sannsynligvis en spissformulering for å markere at sjangeren per i dag ikke byr på mye spennende - og ikke en drastisk tilbaketrekning fra musikken. Forhåpentligvis.

En maktdemonstrasjon
Han kan uansett ikke beskyldes for å være en av disse som klager uten å komme opp med bedre alternativer, for "Dropsonde" er ikke kjedelig. Tvert imot er den en maktdemonstrasjon innen sjangeren han nå tar avstand fra, og en pekepinn på hva Biosphere er, har vært og kan bli.

Ulike stiler
For mens albumet er en foredling av ulike stiler han har vært innom tidligere - fra ambient på åpneren "Dissolving Clouds", dronende på "Daphnis 26", til robotisk pulserende på "Altostratus" - er det også en utvikling og utvidelse av det musikalske uttrykket hans.

Arktisk er et begrep som alltid har blitt brukt for å beskrive landskapet Biosphere opererer i, men her har den globale oppvarmingen nådd hans kjølige verden. Oppstykka, lag-på-lag jazztrommer har gjort musikken mer tilgjengelig og mindre bister. "Birds Fly By Flapping Their Wings" kunne vært St. Germain på sitt beste og mest komplekse, og ville for eksempel ikke vært i helt fremmed selskap på en kafésamler, mens den nydelige, vare og varme "Fall In Fall Out" er låta som best eksemplifiserer nye vendinger. Forsiktig perkussiv og melodisk forener den fortid og framtid, med stor dybde og fyldig tekstur.

I toppen
Det kan hende en epoke er over, men det kan like godt være starten på en ny. Sikkert er det iallfall at Biospheres åttende album er hans kanskje beste, helt i toppen av en allerede imponerende katalog.
(5/6) Birgitte H. Mandelid

Aftenposten
Det er femten år siden Geir Jenssen utga sitt første Biospherealbum, og han er fortsatt rik på ideer.

Det siger en stillferdig strøm gjennom åpningssporet "Dissolving Clouds". Et pausesignal for akvariefisk eller akkompagnement til lett skydekke. Biosphere kjenner alle bokstavene i begrepet ambient og legger seg på en puls Brian Eno var nede i mot slutten av 70-tallet. Geir Jenssen låner også rytmiske idéer fra jazzen og bygger allianser med det blåskimrede. Musikken er introvert av vesen, og repetisjon av mønstre kombineres med rik lydmasse. "Dropsonde" er et godt alternativ til mas. Biosphere viser hvordan den elektroniske musikken kan nærme seg det behagelige, uten å gi avkall på substans eller miste relevans. Det står respekt av det Geir Jenssen gjør på "Dropsonde". Man trenger en viss erfaring for å kunne gå på sokkelesten og sette spor på denne måten.
(5/6) Arild R. Andersen
 

VG
En sann norsk pionér viser seg fra sin beste side, igjen.

Geir Jenssen er kanskje lei av "arktisk"-stempelet han har hatt på seg i snart to tiår, men hans umiskjennelige lydbilde bringer fortsatt tankene til kalde, åpne, isfrosne landskap - betraktet av en godt påkledd observatør med unik evne til å omsette det han ser i tilgjengelig, givende musikk.

Det er en rak linje fra Brian Enos ambientplater fra sytti- og åttitallet til Biosphere anno 2006, og de har til felles den spesielle egenskapen det er å få elektronisk musikk med få og ofte stillestående elementer til å bli totalt bergtagende. Og selv om det er mye skurrende lyd og skumle stemninger som griper tak og holder fast, er det mest av alt behagelig å høre på "Dropsonde".

Den er noe lettere å komme inn i enn Jenssens siste plater, ofte regelrett melodiøs, med hyppige besøk av nydelige, intense jazztrommer. Og de som mener at dette er "samtidsmusikk" har helt rett: Bare sjekk temperaturen ute i dag.
(5/6) Thomas Tahseth

Bergens Tidende
Mer arktisk elektronika, men denne gangen med jazzinnslag.
Geir Jenssen er gudfaren til norsk elektronika. Han debuterte i 1991 med albumet "Microgravity", men hadde allerede da noen år under beltet sammen med Bel Canto og med soloprosjektet Bleep. På de to siste albumene, "Shenzhou" og "Autours de la Lune" har han nærmest arbeidet mot ikke-lyd, der spesielt det siste albumet nesten utelukkende bestod av svak during og vage stemninger. Med "Dropsonde" er Biosphere tilbake til hypnotisk, repeterende låter med rytmespor, men med en varm analog lyd som kommer fra samplingene han bruker. Biosphere står hele tiden i fare for å bli en parodi på seg selv. Med titler som "Dissolving Clouds", "People Are Friends" og ikke minst "Birds Fly By Flapping Their Wings" (med fuglelyder spilt inn i Tibet!), spiller han opp til alle klisjéene om ambient elektronika. Det som redder ham er at han er god til det han gjør. "Dropsonde" er en herlig plate som nikker både til Debussy-eksperimentene på "Shenzhou", til modaljazz og til albumene Biosphere ga ut på '90-tallet.
(5/6) Walter N. Wehus

Natt & Dag
Det er ikke til å komme fra - ordet er glasialt. Geir Jenssens muligens siste prosjekt med et anstrøk av rytmer (i tradisjonell forstand) er likevel ikke helt entydig, og det er bortimot umulig å beskrive det på meningsfylt vis. Til det har anmelderklisjeene stått altfor tett i alle årene han har holdt på. Jo da, det første som falle en inn er svevende drømmebilder, skimrende, gjennomskinnelige polarakvareller, kalvende isfjell i slow motion, stumme fugleskrik mot en endeløs elektrisk blå himmel... osv. Men setter man seg ned og lytter til denne parallelt med feks tidligerere Jenssen-prosjekter som Fires of Ork, blir hans utsagn om at "musikken kommer i veien for lyden" for ham, lett bekymringsfullt, i hvertfall for undertegnede - jeg setter nemlig stor, stor pris på hans tilnærming til det rytmiske. Lyder man i utgangspunktet ville tippe stammet fra, tja, en rautende sjøku?, viser seg for det første å være fugler samplet i 5700 meters høyde i Tibet, og dessuten et rytmisk skjellett for og etablering av et motiv som man i et lettbeint øyeblikk ville tippet var St.Germain, eller dess like. Andre steder smyger samplede "jazz-tromer" seg rundt halsen på deg fra første sekund. Det er kanskje angsten for å bli spilt på kaffebarer og "etnisk orienterte" kritthvite "lounges" som gjør at Jenssen ønsker å distansere seg. Jeg synes han skal gi blaffen i det, men skulle han likevel finne ut at han gjør et veivalg, så avslutter han i hvert fall sitt "gamle liv"  med noe av det aller flotteste han har gjort. Og han takker Pet Shop Boys' Neil Tennant på coveret, hehe.
(5/6) John Erik Frydenlund

Nordlys
Flyr høyt

Kall det ambient, kall det arktisk, kall det svevende stemningselectronica - kall det hva du vil, faktum er at Geir Jenssens Dropsonde viser at mannen fortsatt er den aller beste. Og enda bedre, han er en artist i bevegelse som det fortsatt er uhyre spennende å følge. Mens de foregående albumene Shenzhou og Autour de la Lune beveget seg i mørkere og dypere landskaper, er det mer lys, mer vennlighet, mer varme i Dropsonde. En av drifkreftene her er samplede trommeloops, symbaler og skarptrommer som fra et sløyt jazzorkester på 50-tallet, brukt som motor i Jenssens velkjente abstrakte lydlandskaper som gjennom repetisjoner og tilsynelatende monotoni hypnotiserer og fanger. Det som berger Jenssen fra den store ensformigheten er evnen til å få musikken til å leve. Dropsonde er som et vesen med puls, pust og kjølig svette. Arktisk har etter hvert blitt en Jenssen-Klisjé. Hør fantastiske Birds Fly By Flapping Their Wings (med opptak fra fuglers vingeslag på 5700 meters høyde i Tibet), In Tripple Time og Arafura, og oppdag at Jenssen kan være mer cool en arktisk.
(5/6) Danny J. Pellicer

Spirit
Kjært barn har mange navn, og om man velger å kalle Biospheres musikk for ambient, arktisk lydlandskap eller iskald elektronika, spiller liten rolle. Poenget er at det skal mye til for å engasjere lytteren med slik musikk.
Jeg mener: Hvilken som helst tulling med et keyboard kan lage syv minutter lange spor med rare navn som messer over én eller to svevende akkorder. Og ærlig talt trodde jeg at jeg var luta lei Geir Jensen og hans fjell-inspirerte lydtepper.
Men med Dropsonde får Jensen meg lekende lett til å bli med på sveveturen gjennom hans stemningsfulle lydatmosfære. Jeg vet ikke helt hva det er ? jeg tror ikke det er de St.Germain-aktige jazztrommene han krydrer flere av sporene med ? men et eller annet gjør at jeg drømmer meg bort og får ro i sjelen av denne platen.
Kanskje er det noe så enkelt som at naturmannen Jensen selv har skjønt noe viktig om sinnsro på sine mange fjellturer, og har funnet en magisk måte å formidle dette gjennom musikken på. Jeg vet ikke.
(5/6) Aage A. Wolff
 


Main // Information // History // Artists // Releases // Live // Mailorder