BS092 Fenomenon: In Stereo

prev next


Fenomenon:
In Stereo

Format: CD
Catalogue number: BS092CD
Release date: 5. sep 2005
Export date: 3. oct 2005

press info // reviews
[labelcopy credits]

Download:
Klicktrack Store
iTunes // eMusic

Stream:
Spotify // Apple Music // Tidal // Google Play

01

Doing Somethin'

02

Slow, Steady

03

Come & Go

04

Who's To Say

05

Play Safe

06

Allright

07

Praise What?

08

Your Best You

09

Point Of No Return

10

Push It


Press info

Fenomenon er Kjetil Ingebretsen og Håvard Rosenberg fra Stavanger. På begynnelsen av 2000-tallet gav de ut et par EP-er på London labelen Nuphonic før de gikk konk. Spor fra disse to EP-ene var med på utallige samlere og playlister, og var med på å etablere Fenomenon den internasjonale nujazz/downbeat scenen.

I 2003 kom de så ut med ny 12” på det Stavangerbaserte Hi Fi Terapi, som viste fram deres nye side, upbeat broken beats mikset med smooth og jazza vokal. De ble deretter innlemmet i Beatservice-stallen, og etter MTV-suksessen Time kom debutalbumet "Hourglass" i 2004. Albumet ble godt mottatt verden rundt, og bandet hadde flere minnerike liveshows på bla Molde Jazz Festival og Insomnia Festival i Tromsø, hvor de gjorde et uslettelig inntrykk med sitt gjennomførte britiske hvit tennis-stil på scenen...!!

Stilmessig var de fortsatt i broken beats/nujazz området, men debutalbumet var likevel hovedsakelig elektronisk i lydbildet. Men på sitt nye album har Fenomenon igjen inkludert bandet sitt mer i innspillingsprosessen, og gjort lydbildet sitt rikere og mer organisk. Og stilmessig, selv om du fortsatt hører ekko av nujazz og broken beats, har de nå gått over i mer funk og soulretning! Kjetil Ingebretsen synger nå på alle spor, og han har pushet stemmen sin opp i nye høyder (både kvalitetsmessig og bokstavelig talt - med noen fine falsettpartier!), og leverer sin beste vokalprestasjon noen sinne!

Fenomenon is Kjetil Ingebretsen and Håvard Rosenberg from Stavanger on the west coast of Norway. In 2000, they signed with London label Nuphonic, and released two critically acclaimed EP's before Nuphonic was suddenly liquidated. Tracks from the two Nuphonic EP's appeared on numerous compilations and playlists, making Fenomenon a household name in the international nujazz/downbeat scene.

For a few years, Fenomenon laid low, busy working on their album and remixing both Norwegian and international acts, and production work for Lisa Shaw (Naked Music/Virgin). A new 12", Lucy Said, was released on Hi Fi Terapi autumn 2003, showcasing their new style of upbeat broken beats mixed with smooth and jazzy vocals. Again, putting Fenomenon on playlists around the globe.

Fenomenon then signed with Beatservice, and the debut album "Hourglass" was released in 2004. The album was well received around the world, and the band had several great live-shows on various Norwegian festivals in 2004, such as the Molde Jazz Festival and the Insomnia Festival in Tromsø, making an ever lasting impression with their white British tennis style outfit on stage...!!

Style wise still in the broken beats/nujazz area, the debut album was a fairly electronic sounding album. But for the new album, Fenomenon have again included the band more in the recording process, making the sound richer and more organic. And style wise, although you still hear the echoes of nujazz and broken beats, they are now moving into soul and funk! Kjetil Ingebretsen is singing on every track, and he has pushed his voice into his best performance ever!


Fenomenon:
In Stereo EP

Format: 12"
Catalogue number: BS092EP
Release date: 7. nov 2005

press info

Download:
iTunes

Stream:
Apple Music

A1

Push It

A2

Who's To Say

B1

Doin' Something

B2

Praise What?


Press info

Fenomenon sitt nye album In Stereo er nå på veg ut i den store verden, og høster bla godord fra DJ Magazine. "a creamy, smooth as liquid, nujazz-downbeat-soul-funk creation that’s injected with just enough bite, squelchy individuality, tight beats and pop suss to prevent it being too chilled". I tillegg får albumet radio-support fra bla Pete Tong, Laurent Garnier og XFM.

Samtidig som den internasjonale lanseringen slippes en 4-spors vinyl-EP med de mest uptempo funk/r&b-inspirerte låtene, godt egnet til å fylle dansegulvende rundt om i verden!

"…a creamy, smooth as liquid, nujazz-downbeat-soul-funk creation that’s injected with just enough bite, squelchy individuality, tight beats and pop suss to prevent it being too chilled".
DJ Magazine

Radio support from Pete Tong, Laurent Garnier and XFM

Fenomenon’s new album “In Stereo” is now out on export, and along with the international release of the album, here comes a four track EP with the most uptempo funky and juicy tracks!


Anmeldelser [reviews ]

Dagsavisen
Har du sett: Her venter man i årevis på en bra norsk soulplate, og så kommer det to på en gang! Stavangerduoen Fenomenon beveger seg i enda større grad enn Sofian mot rendyrket pop - en låt som "Point Of No Return" kan man formelig høre strømme ut av radioen i rushtrafikk-tid. Samtidig har de klare soulreferanser i bunn. Etter den fine debuten "Hourglass" har de beveget seg bort fra nujazz og programmerte rytmer, mot et mer live-preget sound, samtidig som dette er musikk med et klart studiopreg. Den første plata minnet iblant om Scritti Politti, det gjør denne også, ikke minst på grunn av Kjetil Ingebrigtsens sarte falsettstemme. Mens andre deler av plata bringer tankene i retning 80-tallets jazz-funk-fusion-eksesser. Og det hviler en slags selvbevisst smartness over hele prosjektet som sperrer for den direkte følelsesmessige kommunikasjon som god soul jo handler om. Men bevares, flere sporene på plata har mye for seg og Fenomenon låter konsekvent og unorsk bra.
(4/6) Bernt Erik Pedersen

Nordlys
Delikat fenomen.
Fenomenon leverer delikat funky pop du ikke finner maken her til lands. Kjetil Ingebretsen og Håvard Rosenberg fortjener oppmerksomhet med sitt fine andre-album In Stereo - lekre Doin' Something og den varme balladen Your Best You har hitpotensial. Fjorårets Insomnia-gjengere gjemmer ikke Fenomenon smash av en sceneopptreden - stikkord: stilrent, hvitt tennisutstyr fra Nastase/Borg-perioden.
Et tulleband? Langt der ifra. Fenomenon har gått fra å være elektronisk basert til å bli et vassekte poporkester med lekker vokal og et organisk og funky lydbilde med svette blåsere og fete ordelakkorder. Jeg aner ikke om det er flere enn meg som husker Scritti Politti - et nedlagt kvalitetsband fra 80-tallet - men Fenomenon minner mye om Scritti, mye på grunn av Ingebretsens fine vokal. Problemet er imidlertid at låtmaterialet gjennomgående er for anonymt, og det er skjelden noen fordel for popplater.
(4/5) Danny J. Pellicer

Rogalands Avis
Hitlåtene mangler, men Stavanger-duoen Fenomenon er blitt mer sexy siden sist.
Stavanger-duoen Kjetil Ingebretsen og Håvard Rosenberg har jobbet raskt. Det er bare et snaut år siden de debuterte med "Hourglass". Siden da har de valgt å rendyrke sine funk- og soulinspirasjoner. Basisen er fortsatt elektronika. Men der de før kunne sammenlignes med andre norske band som opererer i sjangeren, som Ralph Myerz og Ugress, har nå de beveget seg over til et mer vokal- og melodidrevet lydbilde.
Det hele er solid og godt gjennomarbeidet. Men det blir ikke mer enn en plate som du kan, men ikke må, skaffe deg. Den sexy, slepende vokalstilen til Ingebretsen er tøff. Men det mangler potensielle hitlåter. Derfor frykter at jeg at platen for gjennomsnittslytteren vil falle i kategorien " for spesielt interesserte".
Sverger du til den norske elektronikascenen som har bygd seg stor og sterk de siste årene, vil du få en utfordring. Men er popsoulen ditt hjerte nærmest, vil du oppleve nytelse.
(4/5) Mari Rollag Evensen

Dagbladet
Stavanger-gutta Kjetil Ingebretsen og Håvard Rosenberg har puset rundt på den europeiske klubbjazzscenen i årevis, og har til og med fått med en låt på soundtracket til Hollywood-filmen "The Island". Annenalbumet "In Stereo" består av akkurat passe glatt souljazz, finfin for slappe søndager og rolige rødvinsmiddager. Riktignok skjer det ikke så mye, men guttas bløte beats og Ingebretsens polerte soulstemme skaper en stemning av behagelig latskap. Og noen ganger kan det rett og slett være ganske ålreit med bekymringsløshet.
(4/6) Sigrid Hvidsten

Grus
Ikke alle har hørt om Stavanger-duoen Fenomenon, men de har gitt ut plater både i Norge og i utlandet helt siden år 2000. I begynnelsen signerte de med det legendariske platelabelen Nuphonic, noe som førte til at deres låter ble brukt på en rekke platekompilasjoner verden over. Dette gjorde dem kjente, og de ble kapret av norske Beatservice da Nuphonic ble oppløst. I disse dager der de hottere og mer kjent enn noen gang før, og dette vises ved det at de nylig har signert kontrakt til å bidra til filmmusikken til den nye Hollywood-fimen "The Island".
Det omtalte fenomenet startet med å lage musikk som befant seg i chilloutsjangeren. Senere utvikle de et sound som best kan beskrives som "80-talls electro-pop".  Med dette albumet har de igjen returnert til de mer avslappende stemninger, noe à la deres Nuphonic-dager. Som vanlig er de rolige tonene kombinert med en klar vokal av Kjetil Ingebretsen. Plata er dominert av jazz- og soul-aktige stemninger, tradisjonelle trommelyder, noe gitar og piano, mens de også har bevart noe av 80-tallspreget med regelmessige innslag av synth. Plata er melodiøs og klar, ikke abstrakt. Dette er ikke obskur electronica, men musikk de fleste kan like. De har også fått plass til et par kjærlighetssanger, noe låta "Allright" er et godt eksempel på.
Alt i alt er dette en bra, ikke ekstraordinær plate. Den har mange godlåter som passer best for stonere som veksler mellom positive og melankolske stemninger. Uttrykket "forholdsvis glatt og stilfull på en gang" kan vel bekrive denne gruppa nokså godt. Ikke alt ved Norge er middelmådig. Vi har faktisk en ganske proff og veletablert musikkscene til å være et så lite land. Dette er nok et bidrag til å forsterke dette inntrykket.
Krisitan Holmgren

Exact
Med et av årets kuleste cover, kommer her en av årets kuleste norske partyplater. Dette er nesten så langt vekk fra rocken du kan komme, men derimot er det sterke innslag av soul og funk i musikken som vokalist Kjetil Ingtebretsen og tangentknekker Håvard Rosenberg lager. De har etter hvert fått med seg gitartist Kjetil Lunde og Ruben Dalen på trommer, som har gitt de låtene de har deltatt på et litt mer rocka preg. Både åpningslåta og avlsutningen vitner om et band som egentlig har mer egenart enn de klarer å formidle på plate. Dette er et stabiliseringsprosjekt som lover godt for neste fremstøt fra Fenomenon.
(4/6) MD

Stavanger Aftenblad
Soul fra sofadypet
Der nujazz og broken beats før hersket i landskapet til Kjetil Ingebretsen og Håvard Rosenberg, har soul og funk nå overtatt store deler av kontrollen.
Stavanger-duoen er kommet fram til album nummer to, og både stilen og musikken er blitt mer finpusset.
Egentlig litt for finpusset. De befinner seg innenfor et spennende område, og Kjetil Ingebretsen har stemmen som skal til for å takle formatet. Fenomen har også mot til å utfordre sjangeren, som på "Come & go", der jazzen spiser seg inn i soulen, for så å gå over i diskofisert funk i neste kutt. Men hvor er svettelukten? Gløden? Lidenskapen? "Who's to say" er en låt som burde ost av alt dette, men som isteden føyer seg inn i rekken av finslige sanger.
Heldigvis har duoen evnen til å skrive gode melodier, noe som ikke minst viser godt igjen i elegante "Doing somethin'" og spretne "Slow, steady". Balladen "Allright" kommer også ut på plussiden, men en kan ikke la være å tenke på hva en fyr som Prince ville fått ut av den.
Thomas Dybdahl har levert "Your best you" og har vært på å skrive "Point of no return". Den første en typisk Dybdahl-sang, uten at Fenomen gjør noe særlig annerledes med den. Sistnevnte hører til albumets mer friske låter, og holder absolutt.
Alt i alt en plate å kose seg med, der melodiene og vokalbruken er de største fortrinnene.
(4/6) Geir Flatøe

Østlendingen
I den endeløse serien av studio-orienterte elektronika fantaster, har turen kommet til duoen Kjetil Ingebretsen og Håvard Rosenberg fra Stavanger. Dette er deres andre album og siden forrige gang har de rukket å få med seg utallige MTV-opptredener samt spillejobb på Molde Jazz festival og Insomnia i Tromsø. Electronica-siden er nok noe nedtonet. Det går fortsatt i broken beats og nujazz, men Fenomenon heller noe mer i retning av funk denne gangen. Kjetil har utviklet seg til å bli en riktig fin vokalist så mye tyder på at denne duoen nå for alvor har noe på gang. Interessen fra utlandet er da også både stor og spennende, rapporteres det.
(4/5) Per Kristian Hansen

Aftenposten
Fjorårets debutalbum, "Hourglass", var noe sprikende i sitt uttrykk hvor nujazz og downbeat ble blandet med klare 80-talls pop-referanser. Årets oppfølger er mer stilsikker og gjennomført enn sin forgjenger. Men den mangler et par av de viktige x-faktorene, noe som gjør at denne utgivelsen er et godt stykke fra å være et fenomen. Men Stavanger-duoen har for all del noe å by på, og "In Stereo" preges av store porsjoner soul, funk og pop, og gruppens ene halvpart, Kjetil Ingebretsen, imponerer med sine vokalprestasjoner på samtlige av låtene, og minner om en mildere utgave av Justin Timberlake møter Jamiroquai og Terence Trent D'Arby. "Doin Something" er en ultraglatt, men catchy potensiell radiosingel. Dette gjelder også for den noe mer upolerte, "Slow, Steady", som minner om hitfenomenet "Turn On, Tune in Cop Out" til Freakpower. Det er et par tre andre innslag som også behager, men en sterkere tanngard savnes.
(3/5) Ariane S Nilsen
 

Reviews

  • Doin' Something playlisted byNico De Ceglia (Ministry Of Sound)

Angryape
Fenomenon began life on British label Nuphonic, releasing a couple of singles to wide acclaim before the label unfortunately folded. They’ve since moved on to another label, Beatservice, based in their native Norway, and this is the second full length album they’ve made.
The two early singles they put out have gained them some big underground recognition and one of them, Solara, has been included on Ewan McGregor’s latest film, The Island. But the sound has moved on since then – it’s grown more organic and brought in more of a live band.
They make nu-jazz with broken beats. There’s a lounge thing to them, but this album has something more fluid to it – the hi-hat taps in the background are real, not sampled, and sound like they were recorded in a haze of smoke.
The songs range from cool soul like Zero 7 to weirder stuff that sounds like Beck. It’s all underscored with deep bass lines and laced with chattering funk guitar and organs. There are old synths in the mix and some vocals that sound like the old seventies funk classics but, y’know, more laid-back.
The cover shows to two of them chilling-out in a lounge bar, a half-empty whiskey bottle and glasses in front of them. They’re wearing suits but their ties are loosened. It looks like they’re relaxing in the same venue where they’ve just played a gig – the perfect setting for their music.
Chris Helsby

DJ Broadcast
Het Noorse duo Fenomenon stond begin 2000 flink in het spotlicht door een aantal downtempo releases op het sindsdien ter ziele gegane label Nuphonic. De tracks zijn goed voor een rits compilaties, gevolgd door een groot aantal remixes en productiewerk voor o.a. Lisa Shaw (Naked). Daar achteraan een eerste album (Hourglass) en hun naam was stevig verankerd in de downbeat scene.
Tijdje windstil tot plots In Stereo opduikt en het verhaal een nieuwe wending krijgt. Was de stijl voorheen ingetogen en electronisch, met hun gloednieuwe opgepompte imago gaan de heren volop met de vingers aan de live instrumenten en wordt er uitgebreid gekweeld en gezongen. In Stereo krijgt daardoor een rijkere en organische sound, geworteld in soul en broken beat met referenties naar phunk (Zapp), electro pop (Robert Palmer) en zelfs een lichte vlaag Paul Simon. Fraai is de tranentrekker Come & Go, over-the-top maar nog-net-smakelijk grooven is het met Allright en appetijtelijke kitch voert de boventoon bij Push It.
Zoals al was te constateren bij hun soortgenoten The Funky Lowlives en Faze Action, is de zoektocht naar een nieuw - en vooral vocaal - geluidsbeeld bij voorheen-downtempo acts volop aan de gang. Fenomenon schiet met dit album net iets te kort, maar het is wel duidelijk dat we met releases als deze aan de vooravond staan van een nieuwe richting 'elevator music' die je op etages brengt waar nog geen mens geweest is. Keep pushin' that button.
(3/5) Monte La Rue


Main // Information // History // Artists // Releases // Live // Mailorder