Anmeldelser [reviews ]

Hugin
Retrolyder innenfor electronica er trendy for tiden, men noen har tatt trenden et stykke videre.
Stavanger- og sandnesguttene i Eletrofant gir oss en EP som fort trekker assosiasjoner mot musikken i gamle dataspill. Skiva er allikevel mer funky, kreativ og til og med dansbar enn spillmusikk. Låten "Flipstick" har vært på Petre sine lister og kom på andre plass i demo-konkurransen på by:Larm i Trondheim.
Høydepunktet er allikevel sporet "Plasma Expander" som gjør at jeg får lyst til å hoppe på monstre, spise sopp og skyte ildkuler. Hvis du ikke blir glad av å høre denne skiva, har du hatt en traumatisk oppvekst uten Nintendo. "Flipstick EP" er ett friskt pust med retrolyd. Produksjonen er musikalsk og kreativ, men kunne vært enda mer tett og distinkt. Et spor med forsiktig vokal kunne gitt EP'en større variasjon. Sjangermessig er Elektrofant umulig å putte i bås, heldigvis.
5/6 Ulrik Husvik

StavangerAftenblad
Til tross for at det her er brukt utelukkende elektroniske effekter, har Klaus Skrudland og Trond Anfinnsen nærmest lyktes i å skape en blomstrende lyden av vekster som gror og trives. Finnes det noe som kan kalles solskinnsmusikk, er dette veldig nær. Uten å være sprikende, viser Elektrofant fin bredde i de seks låtene på "Flipstick EP". Låtene "Flipstick" og "Plasma Expander" representerer de mest funky, ville, humoristiske og varme sidene av Elektrofant, får vi litt mer motstand og mørke i et mer uryddig og støypreget lydbilde i for eksempel "He wore a revolver down low". Inspirasjonen fra gamle dataspill er merkbar, med sine repeterende, hoppende og skurrende elektrolyder. Dette gir også musikken et slags retropreg, det samme gjør bruken av telefonlyder. Basslyd i stedet for harde beats forsterker også retroinntrykket. Det er kanskje drøyt å kalle Eletrofants musikk for nyskapende, men det i hvert fall vanskelig å komme på noen å sammenlikne dem med.
(5/6) Elisabeth Bie

Østlandsposten
Elektrofantastisk
Rytmen er kul, og veksler mellom litt seige partier med lett skurrende preg, til de mest stressa delene med supermario og vennene hans.
Mangt, mye og mer rører seg i norsk musikkverdens underetasjer om dagen. Flere grupper stikker omsider hodet mysende opp i lyset, og duoen med det merkverdige navnet Elektrofant er en av disse. 
Elektrofant er norsk musikkverdens hobbiter: små, men bemerkelsesverdige. Klaus Skrudland og Trond Anfinnsen fra henholdsvis Stavanger og Sandnes er gutta bak denne elektropop/rock-EPen. De ble fø rst oppdaget etter å ha lagt inn sin demo på NRK Upunkts Urø rt-sider, og har ligget på P3s lister i mange uker. Det virkelige gjennombruddet kom etter by:Larm i Trondheim, der de forførte publikum med sin fengende blanding av elektronika, house og techno, ispedd noe rock. 
"Flipstick" er duoens fø rste kommersielle hit så langt, og den er naturlig nok første spor på EPen. I stedet for de mest ekstreme beatene, er det lagt vekt på bassen som leder rytmen, med funky, nærmest åttitalls synth-lyder, på toppen. På tross av at det ikke finnes vokal, er det ei låt med mye variasjon over hovedtemaene, og den er rik på nyanser. 
"Plasma Expander" er utrolig kul, både med overliggende alientoner, og med en melodi som gir assosiasjoner til måten en supermariofigur ville ha spilt etter 40 kopper espresso! Rytmen er kul, og veksler mellom litt seige partier med lett skurrende preg, til de mest stressa delene med supermario og vennene hans. "He Wore A Revolver Down Low" har en litt annen stemning enn de andre låtene, ikke fullt så munter, og med et artig kutt av telefonlyd, der en av gutta er inne, hoster og kremter litt, før han legger på igjen, får opptattsignal, og låta fortsetter. Det hele kan nesten virke som en litt utilsiktet feil på ei hjemmelaga demoplate, hadde det ikke vært for at EPen er svært godt gjennomført - en stilig effekt. 
Dette er ikke ei plate som egner seg ved alle anledninger. Tror neppe det er noen suksess å prøve å kjøre bil med denne plata i cd-spilleren, for å si det sånn. Men som rolig bakgrunnsmusikk på kaf eller til ei bok, eller helt seint på kvelden er den helt ypperlig. Anbefales dog ikke for mennesker som har opplevd traumatiske hendelser i forbindelse med Nintendo, albumet er nemlig fullpakket med liknende lyder samt en god porsjon åttitallssynth- nostalgi. Uansett er dette absolutt ei bra plata, selv for de som i utgangspunktet ikke er spesielt begeistret for elektronika og liknende.
(5/6) Ida C. Freng

Groove.no
Vi dansar! Som robotar!
Elektrofant er en duo bestående av Klaus Skrudland og Trond Anfinnsen fra henholdsvis Stavanger og Sandnes, og de har i løpet av året fått en rakettstart på karrieren. Det begynte med at gutta la inn noen spor på NRK Upunkts Urørt-sider - en side for usigna artister der de ble kåret til "Ukas Urørte". Deretter ble singelen Flipstick lagt på P3s spillelister, og der har den vært helt siden januar. Undertegnede var en av mange som lot seg sjarmere av denne lekne og utrolig fengende låta. Så da duoen nå slapp sin debut-EP, oppkalt etter singelen, var det spennende å se om resten av låtene holdt samme høye standard.
Duoen har visst en fetisj for gamle analoge synther, og det høres. Du skal rett og slett lete lenge etter en mer tydelig retropreget elektronisk skive enn dette. Assosiasjonene blir fort trukket mot musikken i de gamle Nintendo TV-spilla mine som samler støv oppe på loftet et sted. Allikevel klarer Elektrofant å bruke dette mildt sagt eksentriske utgangspunktet til å lage veldig fengende, sprudlende, og dansbar musikk.
EPen åpner med den tidligere nevnte singelen Flipstick; den mest umiddelbart fengende låta på skiva, og etter min mening dessverre også den beste. Denne låta tilbyr en utrolig sprudlende melodilinje med et veldig tett og rent lydbilde. De to neste låtene tilbyr mer moro i samme genre, og det er denne første halvdelen av skiva som er den mest retroaktige. Den siste halvdelen av skiva tar duoen en dreining mer i retning house og toner med det litt ned på Nintendo-inspirasjonen. Disse låtene fungerer også til en viss grad, men mangler etter min mening litt av sjarmen man finner på den første halvdelen. Blant disse låtene syns jeg My Honda Escapes The Fire fungerer best med sine tunge beats og nedtonede mellomspill.
Man kan ikke beskylde Elektrofant for å være nyskapende, selv om det er vanskelig å finne musikalske referanser til denne skiva. Det man kan si derimot, er at de presterer å lage jevnt over svært morsom og fengende elektronisk musikk. Det at denne skiva "bare" er en EP er kun positivt, da jeg egentlig ikke kan forestille meg at Elektrofant per dags dato klarer å holde interessen for materiale av denne typen oppe gjenom en hel fullengder. Et par og tjue minutter er egentlig akkurat passe.
(4/7) Steinar Stensen

FredrikstadBlad
Elektrofant fikk platekontrakt gjennom NRKs demo-konkurranse "Urørt". Musikken står Klaus Skrudland og Trond Arnfinnsen for. Deres debututgivelse er en seks spors EP der lydbildet domineres av eksperimentell tv-spillmusikk. "Flipstick EP" forsøker å låte både retro og eksperimentelt. Det svinger tidvis ganske bra, men stort sett blir det for syntetisk. Her mangler det rett og slett hele låter, og jeg er av den oppfatning at disse folkene trenger noen år til på baken før de behøver å tenke på nye utgivelser. De er flinke til å eksperimentere og lage"blipp-blopp-lyder". Det betyr likevel ikke at man automatisk kan sy sammen hele låter. Den Atari-låtende synth-bassen går en fort på nervene, og selv om låten "Bit Talk er et høydepunkt, blir det hele litt for monotont og anonymt.
Adrian Øhrn Johansen

Groove (SE)
Jag skulle kunna förälska mig i norska duon Elektrofant enbart för den svarta lilla dataspelselefanten som pryder det röda skivomslaget. Det är dessutom nästan omöjligt att inte bli glad av det electrorockiga titelspåret Flipstickvilket inte gör saken sämre. På sin sex spår långa debut-EP blandar Klaus Skrudland och Trond Anfinnisen house- och electrobeats med skruvade ljud och en hel del humor.Vad sägs exempelvis om den underbara titeln My Honda Escapes the Fire? Ibland kan man kanske tycka att några av spåren på Flipstick EP låter lite väl lika eller är snudd på för långa, men överlag är det ändå rätt charmigt och förhoppningsvis har Elektrofant mer att bjuda på i framtiden.
Johanna Paulsson

Reviews